tirsdag 29. mai 2018

derby-monday.

Lokalderby er alltid litt morsommere enn å reise langt av sted for å spille mot historieløse klubber. Haga og Årnes derimot har en rik historie, men uten å være noen ekspert, har de sjelden vært i samme divisjon, Årnes har vært storebror. Svima begynner å bli aldrende og husker godt Nes mesterskapene på slutten av 80 og starten av 90 tallet, det ble mye tap for Årnes, men et bilde har brent seg fast. Årnes ble slått i finalen på hjemmebane, det må ha vært rundt 92/93, en stolt Svima som da var 12/13 år løftet den gjeve pokalen og gav den et kyss, det var stort å endelig vinne. De siste årene har ikke Haga vært i nærheten av å møte førstelaget til Årnes, men vi har møtt 2 og 3 laget en del, Mandag skulle vi igjen møte Årnes 3, et lag som skal være ganske jevngode med et sterkt Haga lag.

Dagen startet tidlig og tungt for Svima, 04.50 ringer vekkerklokken, på tide å stå opp, det må jobbes. Heldigvis kan det meste løses hjemmefra, så Svima tar seg en kaffekopp og slår på pc-en. Hjernen fungerer særdeles dårlig så tidlig om morgenen, men jobben blir gjort og alle er happy, men Svima er noe bekymret for hvordan resten av dagen skal gå. Det er viktig med nok energi når en skal løpe rundt i 90 minutter. Etter en tur inn på jobben og vell hjemme igjen kommer nok en smell for formen til Svima. Middagen i dag er valgt av en 3 åring, det ble pølser, bombe. Ikke bare en bombe at det ble valgt, men det gir ekstremt lite energi og legger seg som en bombe i magen. Og smeller gjør det, på dass, Svima får virkelig tømt seg, pølse er noe dritt.

Men av sted til Årnes kommer han seg og der venter resten av gjengen og det fantastiske garderobeanlegget til Årnes. For å bli tatt som en seriøs fotballklubb bør du kunne hat et garderobeanlegg som det går an å skifte i uten å være redd for å bli smittet av 40 forskjellige sykdommer. Hofsrud kom også ut fra toalettet med dørvrideren i hånden, lettere forskrekket, det var en edderkopp på størrelse med en 20 kroning der, den kunne spist en hund på kort tid.

Forskrekket ble også resten av Haga gjengen av hodeplagget til Hofsrud. Han hadde nylig sett filmen om Bjørn Borg og blitt inspirert. Han kom med pannebånd. Han mente selv det var både stilig og for å beskytte hodet sitt når han skulle heade ballen. Den forklaringen trodde ikke noen av medspillerne på, for det første header han ikke ballen. For det andre så har han ikke noe i hodet som trengs å beskyttes.




Lagoppstillingen var som vanlig kommet dagen i forveien. Det var ingen store overraskelser, men ihvertfall en liten. Årets spiller for snart et tiår siden Richard Imerslund, hadde kapret venstre back plassen fra Jonas som har vært strålende i år. Lagledelsen begrunnet det i treningsoppmøte og det gode inn hoppet til Richard sist. Det er et meget godt tegn at det er god konkurranse på det fleste plassene på laget, det er lenge siden sist.




Taktikken var omtrent det samme som sist, ingen store overraskelser eller genistreker denne gangen. Håkonsen mente også at vi hadde nok selvtillit, så det ble bare litt skryt. Gjør som vi gjorde i de gode periodene mot Varpe, så ville dette bli enkelt. Håkonsen hadde allikevel en liten vri i garderoben, han så nok at Haga gjengen hadde litt høye skuldre, så han startet en ny lek. "Finn lysbryteren og slå den på." Det var en forfjamset gjeng med høner som tittet opp i taket og forsøkte å finne lysbryteren, ingen så den, den var utenfor døren.



I garderoben fikk vi også beskjed om hvem som var dommer, det var den flotte karen som vi hadde gleden av å bli kjent med i Fenstad kampen. Da skulle han legge lista høyt, det gikk ikke så veldig bra, i dag hadde han lært og skulle legge lista enda høyere sa han, vi får se tenkte Svima. Bare han klarer å legge fra seg lista et eller annet sted, bør han være fornøyd. Svima hater dommere, men tenkte han skulle være snill i dag, han visste at han var Liverpool supporter og vi sparker ikke folk som ligger nede.



Oppvarmingen var i gang, det lå litt regn i luften, men det kom bare noen få dråper. Det var litt synd det ikke regnet litt mer, for kunstgressbanen var tørr, det gjør vondt å skli her tenkte Svima. Samtidig er det umulig å ikke sette inn en skli takling i løpet av kampen, vi får ta smerten senere. Smerter hadde også Rune, presset om å måtte møte på trening for å spille har krevd sitt første offer. Rune helten fra Varpe kampen må gi seg på oppvarmingen, det er tungt å bli voksen og litt dårlig trent (ikke stygt ment Rune). En som var glad for det var Stian som virkelig hadde savnet å spille sammen med Svima i midten bak, de var et fryktet radarpar tidligere, men litt dårlig treningsoppmøte på Stian og fantastisk form på Rune har ført til at Rune foretrekkes i midten.

Samtidig når Rune måtte melde avbud måtte en ny kaptein velges. Rune er flink til å kommunisere, han er den eneste som kommuniserer og er da en naturlig leder på banen. Når han nå kastet inn håndkle så Svima det som naturlig at han skulle ta over. Han er stjerna, godt likt, sjefen både i garderoben og på banen og oser trygghet, men neida, vi tar gjøken med pannebånd. Mulig de var snille fordi han har spilt på Årnes før, men det oser ikke autoritet av en nisse med pannebånd.

Så til kampen, hilserunden var over, Haga skulle ta avspark og en stor delegasjon fra den brune berme var på plass for å støtte laget. Kampen startet bra for Haga, noe vi har gjort i det siste. Ballen gikk fint fra spiller til spiller. Det virket som om gutta var i form, det var høy intensitet og løpsvilje, uten å skap det helt store de første minuttene. Dommeren hadde også høy intesitet, men litt lavere løpsvilje, han blåste og blåste, noen ganger på tøffe taklinger, andre ganger på tja, si det. Lista klarte han ikke å legge noe sted, men vi får la han holde på med det han driver med å konsentrere oss om kampen var Haga sin holdning.

Årnes var også halvfarlige innimellom, men de ble litt ensformige med lange baller opp på en target spiss som fikk vanskelige arbeidsforhold med to solide midtstoppere.

Så kom det noen store sjanser raskt. Flott kombinasjoner på midten og hos vingene førte til et nydelig innlegg til storscorer og superspiss Håkon, han hopper høyere enn oslo plaza, men får ikke nok kraft i headingen og ballen går utenfor.

Så bare noen strakser etter kommer det nesten en reprise, ballen blir slått inn på hodet til Håkon, som nok en gang er stor og sterk, men han klarer ikke å få ballen på mål.  Svima tenker litt bakerst, jeg tror jeg må få kjøpt et pannebånd til Håkon, det får bli en gave til neste kamp.

Så bølger det litt frem og tilbake på midtbanen igjen, men Haga er vassest og midtbanen gjør en strålende jobb i dag. Maestro Loddet får ballen til slutt, slår en nydelig ball i bakrom til Håkon. Denne gangen dukker han under ballen og får den på høyreslegga, det var en genistrek, BANG! ballen ligger i nota. 1-0 til Haga, hvem andre enn Håkon som målscorer og Loddet assist. De har fått så gode bånd i år, at en nesten skulle tro det var Loddet som var faren, men tviler litt, lite likheter ellers.

Så går det noen minutter til med kriging før Haga roper på straffe, det er tøffe dueller innenfor sekstenmeteren, men straffe blir det ikke. I stede spretter ballen til Erik som igjen finner Sebastian umarkert på bakre, han plasser ballen iskaldt i mål, 2-0.

Det svinger nå, Haga gutta er veldig fornøyd og supporterne hopper av glede på sidelinjen. Noe særlig mer skjer det ikke før pause og gutta går fornøyd bort til hjørnet sitt der Håkonsen og Jurs står klar med vann og tavle. De er fornøyd, det er stort sett veldig bra, bare hold dette nivået. samtdig prøv å slå ballen i beina på Håkon, da blir det mål!

Det var skumring på Årnes nå, en flott kveld.



2. omgang var i gang. Årnes gjorde et sjakktrekk i pausen som satte oss litt ut av spill. De flyttet Stian opp som spiss. Han var den eneste av Årnes spillerne som hadde både OK form og spillerforståelsen inne og kunne fint ha vært med å kjempe om en startplass på Haga. Haga forsvaret tilpasset seg greit, men måtte ta ut litt mer rom for å sikre seg mot farten i angrepet nå. Hele Haga laget ble litt mer passive nå og falt litt lenger ned på banen. Årnes hadde skjerpet seg litt og vi mistet litt overtaket. Samtidig slet de med å skape de store sjansene og det gjorde vi også. Omgangen ble også preget av ekstremt mye frispark, selv om kampen ikke var stykk, det var mer frispark enn spill, det ødela også en del av rytmen.

Hva skal en si, det var ikke stort å rapportere de første 35 minuttene av 2. omgang, det var frispark og mye kriging og dårlig spill. Så finner Jonas ut at han vil skape litt spenning. Vi har fått det til vane å gi bort et mål eller to, det gjorde vi også Mandag. Jonas er presset på venstre siden, i stede for å slå ballen ut til frispark eller corner, velger han å slå den til keeperen. Banen er tørr, spissen er rask og når ballen rett før den går ut. Fra spiss vinkel setter han ballen nede i stolperoten, 1-2.

Nervene pleier da å komme for Haga gutta, men det virket som vi tok det med fatning, kanskje har vi blitt vant til det. Årnes derimot fikk blod på tann å sendte alle mann i angrep uten at det ble de store sjansene til Årnes. Vi derimot kom til noen kjempesjanser, Håkon ble to ganger spilt fri igjennom, men traff først stolpe, før tverrliggeren stoppet han et par minutter senere, punkteringen kom ikke.

90 minutter var spilt og dommeren indikerte at han hadde lagt til 1 minutt. Haga benken så på mens Haga holdt ballen i laget i et minutt. Så kom Årnes, så kom Haga igjen, tiden gikk. Haga benken begynte å bli utålmodig og lurte på hvor lenge et minutt var, det kokte litt på benken og en kommentar fra benken førte til at det kokte over hos dommeren også. Han så simen stå der og løp bort som en rasende også for å få han til å holde kjeft. Simen er vell kanskje den snilleste og roligste mannen på benken og skvetter litt både bakover og i buksa, det var ikke meg sier han, men dommeren hveser bare tilbake på banen. Jeg prøver bare å hjelpe dere eller et eller annet babler han.

Noen minutter til går før han endelig bestemmer seg for at et minutt har gått. Han blåser av kampen og Haga gjengen har vunnet på Årnes.

De tilreisende fra den Brune berme blir takket for støtten og Haga gjengen tusler ned i garderoben igjen.



Wego slår på stortromma og Haga gutta roper ut i glede, men støynivået fører til at det drysser både støv og betong fra taket, så de må gi seg ganske raskt. Håkonsen har ranet kiosken og fått med seg kaffe kopper og vafler. Det er god stemning. Stemningen er god helt til svima kommer i dusjen og vannet renner nedover skinka, han skriker i smerte, et digert kjøttsår har oppstått etter noen dueller på kunstgresset. Samtidig verker det i andre setemuskelen p.g.a en muskelskade som aldri får hvilt seg bra. Enda godt jeg ikke er Homo tenker han, å bli tatt bakfra nå hadde vært et helvete.

Nok en god kamp, nå er det pause noen uker før vi avslutter vårsesongen hjemme. Da forventer vi fulle hus og stormende jubel.













tirsdag 22. mai 2018

Pila peker oppover

Mandag er fotball dag, selv om det er fridag og mange har hatt en ekstra lang og deilig helg. Svima har kanskje hatt en ekstra begivenhetsrik dag, han ble nemlig et år eldre. 3 dag er til ende ble bursdagen feiret og det har blitt veldig mye kaker, is og brus. Heldigvis har han hatt vakt, så det har ikke blitt de store mengdene alkohol, så formen er bra, nok energi ihvertfall, selv om han nå har blitt en enda eldre mann.

En annen eldre mann og en mann som kanskje har fått litt for mye alkohol i det siste er Wego. Håkonsen dro en tur ut i skogen for å drive litt selvransakelse og evaluering av sesongen så langt og var ikke online, det benyttet wego seg av. Han la ut et lag der han tok ut de 11 som smisket mest, på benken satt naturlig nok Svima og Loddet. Loddet var noe nervøs og sendte en sms til Svima, "har du sett laget?" Svima bare lo, det må være en spøk, selv om vi er gamle Loddet, så er vi fortsatt nødvendige for å vinne fotballkamper. Selvtilliten til Svima er det lite å si på. Og rett fikk han, da Håkonsen var tilbake full av energi og livsgnist, kom det fort kontra melding om at det ville bli noen endringer på laget.

Spente møtte vi opp i garderoben, hva hadde Håkonsen funnet ut i løpet av skogsturen sin? Hva ville Wego si til å bli overkjørt av de andre i trener teamet? Spillerne falt til ro i garderoben og Håkonsen startet å skrive opp laget. Det var ingen store overraskelser denne gangen, kanskje utenom at Anders var vraket, men det hadde sin naturlige årsak. Anders er trønder, faktisk en hyggelig trønder, så han hadde vært på ferie i Trøndelag. Derifra dro han Mandag morgen og med bilen full av unger ei kone og en haug av baggasje, var det usikkert når/om han rakk kampstart. Det er imponerende at han faktisk orket å møte opp etter en såpass travel dag, men kom gjorde han og leverte gjorde han også.

Laget var:




Håkonsen var skjerpet og så kom det geniale han hadde tenkt ut på lufteturen sin i skogen. Han skulle bygge opp, ikke bygge ned. Han skjønte at de fleste trengte litt selvtillit. (kanskje utenom Svima). Erik, du må drible alle, du er så god. Preben, du har 9. divisjons beste kondisjon og rykk. Sånn fortsatte han, han skrøt av nesten alle i garderoben og for å være ærlig, jeg tror faktisk det er noe som trengtes. Folk ble litt glade, de var glad for å slippe å få høre hvor dårlige de var til ditt og hvor dårlig til datt. Her gjorde Håkonsen et genitrekk! Vi får sende han inn i skogen oftere. 

Men noe kritikk kom det, det er for lite folk på trening. Ja, det er for få med 7 mann på trening, det kan alle skjønne, men det trener teamet må skjønne er at det er ikke så lett å spille fotball når en nærmer seg 40 år. Svima blir nesten i gangbar form igjen mellom hver kamp, men det tette kampprogrammet fører til at sete muskelen slås opp igjen mellom hver kamp. En trening i mellom fører til at det blir en kamp mindre. I dag var Svima generøs og stelte seg opp i et hjørne for å smøre tigerbalsam på rompeballen og bitte litt i rompa, da får han riktig tenning før kampstart. Samtidig virker det avskrekkende i dusjen etter kamp, du vil ikke inn der. 



Tilbake til Anders, han ble så inspirert av Loddet at han også hadde tatt sveisen, hele sveisen. Forskjellen er at han har valgt å beholde skjegget, det var egentlig ganske fint. Men samtidig er det litt skummelt at flere og flere tar sveisen, vi kan jo ende opp som Haga "the arian brotherhood" IF. Det må vi hindre, et godt forslag var å prøve å få med oss noen flere utlendinger på laget, helst litt mørkere enn det vi er. Loddet hadde vært føre var, men lesehest som han er, så var han brun på fronten og hvit bak, blir ikke helstekt uten å snu seg litt på grillen. 

Tidlig var vi ute på gresset, det var nydelig vær, så det gjorde ingenting. Tilskuerne var også tidlig ute, men kanskje ikke så rart side det stort sett er foreldre eller folk som lever på stadion. Gressteppet også var helt nydelig, det var noe helt annet enn det vi hadde på Fenstad, det må være 9. divisjons fineste gressteppe. 

Oppvarmingen har vi blitt gode på, der ser vi proffe ut. Varpe derimot hadde valgt en litt annen taktikk og stod i ring og snakket sammen, sikkert sosialt, men ikke avskrekkende. Vi derimot så skumle ut i dag. 

Og skumle var vi fra start, dommeren blåste igang og vi svermet rundt varpe spillerne som myggen svermet rundt oss. vi føltes bra ut i dag og spesielt de som fikk skryt i garderoben startet sterkt. Erik var skarp på Vingen, Preben på samme side løp og løp. Loddet slo strålende passninger og forsvaret stod som noen bautaer bak der. 

Håkon som fikk litt pryl sist, virket å være litt shaky i starten og klarte ikke sette sjansene. Da tok kaptein Rune ansvar, han har kommet inn som et friskt pust i år og har vell ikke vært superfarlig på dødball, men i dag skulle han få vise seg frem. Haga får corner og etter litt klabb og babb får han skallet først en Varpe spiller inn i mål, før han også får skallet ballen inn 1-0! 


Ikke mange minuttene senere får Haga nok en corner og Rune er førstemann frem i 16 meteren. Denne gangen får han stå umarkert å heade inn 2-0! For en start og for en mann. 





Det er ikke bare fremover Rune er positiv også defensivt er han meget god. Det blir kanskje ikke så tydelig der for der er han makker med Svima som må være i sitt livs form. Taklinger, blokkeringer og dueller, alt går Svima sin vei for tiden. Med seg har han også fått Jonas på backen og Preben på andre siden som også er i meget godt slag, Varpe har ikke en sjans. Uheldigvis er det en ting vi innimellom glipper på, dødball. Varpe får en corner og selv om første duellen blir reddet av Loddet på streken, triller 2. ballen i mål. Ikke fortjent, men sånn er fotball. 2-1. 

2-1 blir også pauseresultatet. 

Det var en god omgang, vi er på vei oppover. Håkonsen tegner piler igjen. Dette ser bra ut, bare fortsett.  

Om Haga gjengen var overgiret, eller om Varpe prøvde å syke oss ut vet jeg ikke, men Haga gutta ble stående ute på banen lenge for å vente på Varpe spillerne. Det gjorde ingenting, humøret var på topp, været var på topp og publikum var i ekstase. 

Da endelig 2. omgang kom igang fortsatte Haga presset, vi var på i dag. Det var bare tidsspørsmål før nummer tre kom. Så løsnet det endelig for Håkon igjen, Sebastian har vært frisk og spiller igjennom Håkon, han putter endelig 3-1. 

Like etter burde han også hatt straffe, han blir felt innenfor 16 meteren og ruller utenfor 16 meteren, dommeren som vi kjenner fra før, er ikke helt i vater, så dømmer frispark, sånn er det i 9. divisjon desverre. 

Varpe har ikke helt gitt opp og kommer på sporadiske visitter hos Haga. Haga forsvaret har egentlig stålkontroll, men litt dårlig press fører til at en varpespiller får fyrt av sted et skudd fra 25 meter. Det er ingen kanonkule, men med sola i øynene, glipper den under Haga keeperen. 3-2. 

Haga folket frykter at det skal bli reprise fra Fenstad kampen, vi kan ikke sprekke nå! Men slapp av Haga gutta er på i dag og vi slipper ikke Varpe til noen flere sjanser. Dommeren blåser av, seieren er i boks! 3-2 til Haga! 

Seieren blir feiret i garderoben. 





Det ser også lysere ut på tabellen nå, vi klatrer og selv med noen dårlige kamper, henger vi brukbart med. Nå håper vi at den gode trenden fortsetter også i neste kamp mot Ræv & Å.


statestikk



tirsdag 15. mai 2018

sur kamp på en fin dag.

Mandag var det igjen klart for Haga-kamp, denne gangen skulle Haga reise kjerringa mot en gammel kjenning, Fenstad SK. Det har ikke vært så altfor ofte de siste årene at vi har måttet reise tvers igjennom Nes for å spille mot Fenstad. Fenstad har hatt en god periode tidligere med et par gode fotball lag, ihvertfall bedre enn det Haga har vært siste 10 årene. Nå har det jevnet seg ut og begge lagene er egentlig ganske dårlige for tiden. Svima har vært der mange ganger før, men som den svima han er, måtte han ha med seg en i bilen for å finne frem. Anders kom til Haga fra Fenstad for noen år siden, så han kunne veien. Heldigvis stod ikke vannet over brua, så vi kom oss tørrskodd over, men det er ikke så mye mer vann som skal til før vi måttet kjørt båt og jogget til stadion som oppvarming.

Vell fremme parkerte vi bilen så nærme garderoben som mulig. Før i tiden var det ikke bare bare å reise på fest til Fenstad, da var det viktig å ha en rask evakuerings mulighet tilgjengelig. Vi stolte ikke på at ting hadde forandret seg, bygdefester på Fenstad tipper ofte over til det crazy.

Inne i garderoben var ihvertfall stemningen god og det var sitteplass til alle. Loddet hadde tatt "sveisen" og det ble den store snakkisen før kamp. Han så egenlig ganske bra ut, men det var noen han minte oss om.



Det har skjedd mye med loddet det siste året, det virker rett og slett som om han har kommet i midtlivskrisen. Han har skjerpet kosthold og trening og ser bedre ut kroppslig enn på mange år, han har nå også fikset opp på så han ikke ser ut som en nisse på hodet. Det neste blir vell at han kommer med motorsykkel og ny dame til neste hjemmekamp. 

Håkonsen hadde også skippet treningsdrakten til fordel for shorts, ikke at det betydde at han ikke var nok engasjert. Det var ikke meningen å kritisere ledelsen noe etter forrige kamp, det var bare skrevet i sinne og frustrasjon, noen må ta skylden og det er stort sett ledelsen. Håkonsen var litt sur på Svima og mente at de hadde fått ubegrunnet kritikk. OK, tenkte Svima. 

Men noe hadde han lært til denne kampen. Taktikken var både enklere og bedre, det var lite piler og mye konstruktive meldinger til både midtbanen og spissene om hvordan de skulle spille. Taktikken så på papiret veldig god ut. 



Spillerne vi mønstret var også veldig gode, vi hadde en god start elver med få endringer fra forrige kamp. Heldigvis hadde lagledelsen lyttet til enkelte som mente at Anders ble vingeklippet og misbrukt på backen, han var flyttet inn på midten der han hører hjemme. 




Gutta var klare til oppvarming i varmen, det var ikke mye som trengtes av løping i dag, det var ihvertfall 30 grader på Brårud. Noe små jogging ble det og vi måtte bli kjent med gresset på Fenstad. Det er kjent at det er mye bønder i Fenstad, men at de forsøker å kombinere gressproduksjon med fotballbane er en dårlig ide. De bør ihvertfall prøve å ta inn gresset mer enn to ganger i året, nå hadde det blitt langt.

Samtidig var det noen inni helvete store mygg på Fenstad. Jeg skjønner nå hvorfor så få på Fenstad gir blod, det kan da knapt være blod igjen i noen av de. Fenstad gjengen så også relativt bleke ut, men de så da sånn passe trent ut. De så ikke ut som et eliteserielag, men det gjør da ikke vi heller.

Dommeren var også en severdighet i seg selv og kom bort til oss før kampen for å snakke om hvordan han ville legge linja og om kjentfolk han hadde på Haga. Han skulle tillate litt tøft spill. Strålende tenkte forsvarslinjen til Haga som ofte er bedre på å gi juling enn på å finesse. Uansett blir det spennende å se om det han sier kan tas for god fisk, det kan det sjelden.

Svima fikk også et mildt sinneanfall før kampstart. Dommeren skulle stille opp lagene 8 meter fra midtsirkelen, det var slik Liverpool gjorde det. Dommere + Liverpool, da gikk det i svart for Svima. Samtidig måtte vi igjennom den obligatoriske hilserunden, ok det, hadde det ikke vært for at halve Fenstad stod med kuken i hånda å pissa rett før kampstart, det blir nok mye sykdom på Haga gutta de neste dagene.

Kampen ble sparket i gang. Haga hadde som taktikk å stå høyt, veldig høyt og det fungerte greit i starten. Haga kom godt i gang og vi styrte kampen de første minuttene, Fenstad ble usikre og ble presset lang tilbake. Håkon har fortsatt der han slapp i fjor og etter 3 minutter var han med da Fenstad hadde litt panikk, ballen rullet til keeper som slo ballen i Håkon og i mål. 1-0 til haga etter 3 minutter.

Haga fortsatt, vi var gode nå. Flere små sjanser ble skapt, men vi klarte ikke omsette det i scoring. Fenstad var veldig sjelden på visitt det første kvarteret og det som kom ble renset enkelt unna.

Så kom det en mildt sagt sjokkerende hendelse. Vi har tidligere snakket om myggen på Fenstad, den er enorm. Ikke bare er den enorm, men den har voldsomme krefter. En Fenstad spiller kommer inn i feltet, Svima står 2 meter unna å observerer spilleren som løper innenfor 16 metere. Riktig nok er det en Haga spiller i nærheten av mannen, nei gutten, men ikke nær. Så snubler han i en mygg, faller over ende i et voldsomt stup, han skriker som om noen har kjørt en pinne langt oppi det mørkeste hulromet i kroppen. Dommeren som står ok plasser lar seg lure og alt han har sagt før kampen legges til side, her må det ha vært kontakt. Han blåser i fløyta, straffe. Haga spilleren protesterer, men det er som å snakke til Finne på norsk, det kommer noen svar som er så dumme at Svima og resten av gjengen må bare gå vekk, de orker ikke å bli utvist etter 20 minutter.

Straffen settes i mål, på dommerens papir ihvertfall 1-1 og det er dessverre det som teller.

Situasjonen over setter ut Haga spillerne. Vi slutter å spille fotball og lar Fenstad ta over kontrollen. Vi blir løpende imellom og vi klarer ikke å spille fotball lenger. Det er ikke en person eller taktikken sin skyld, det er rett og slett bare ræva av hele gjengen. Vi får noen slike black outs innimellom, gudene vet hva som skjer.

Fenstad skaper noen farligheter og vi er heldige at det ikke kommer en til i ræva med en gang. Uheldigvis før vi rekker å finne tilbake til det riktige oss kommer nok en scoring. Det er pent Fenstad spill og vi henger ikke med, de spiller ballen på tvers og angriperen får en enkel jobb med å sette inn 2-1. Nå er det bare å overleve til pause, det er 7 minutter igjen. Det er som en bokser som har fått en skikkelig treffer og er rustet, vi henger i tauene og bare kælker ballen unna når vi får den.

Så blåser dommeren til pause, heldigvis.

Hva skjedde, ingen skjønte noen ting. Håkonsen forsøker å mane opp stemningen i gjengen. Vi må trå til, jobbe videre, spille ball, løpe. Vi skal mørne de nå, vi tar de på kondisjonen var konklusjonen.

Det hjalp med en liten pause. Haga gutta var tilbake der vi skal være etter pause. Vi kjørte kampen. Vi kom til flere gode muligheter og det tar ikke lang tid før en nydelig ball fra Loddet finner vår super spiss Håkon, 2-2.

Vi kjører på videre nå er vi virkelig i siget. Det tar ikke mange minuttene før Sebastian som har kommet inn triller ball i hatt med Fenstad forsvaret og finner hvem andre enn Håkon som enkelt setter inn 3-2. Kampen er snudd og Haga gutta er i humør igjen.

Nå er vi i flyten og kjører på videre. Fenstad ser frustrerte ut og henger ikke med når vi spiller ball.

Så litt sladder. Det har versert rykter i Haga miljøet om at Håkon som tross alt er toppscorer og superspiss føler at Svima som tross alt bare er en forsvarer får for mye oppmerksomhet og tar for stor plass. Det var jo han som skulle være midtpunktet. Om det er noe i ryktene er ikke godt å si, men de påfølgende situasjonene kan kanskje indikere at alt ikke er som det skal.

Svima får først ballen på venstresiden, han ser Håkon lukter på topp og slår en suser av en langpasning med venstre slegga. Ballen daler perfekt ned foran Håkon som løper alene mot keeper. Han har putta snart hundre mål på 2 sesonger, men nå slår han bare bort ballen. Ok tenker Svima, kan være gresset, kan være uflaks.

Noen minutter etterpå får Svima ballen igjen. Han klinker til med høyra denne gangen. Ballen spretter perfekt ned foran Håkon, som igjen er alene med keeper, bare for å sparke ballen utenfor igjen. Nå er det nok, tenker Svima, ikke flere baller opp til Håkon. Og trener teamet har en jobb å gjøre, de må få jekket ned superspissen litt!

Svima derimot fortsetter å briljere og mottar stående applaus fra publikum etter å ha brystet ballen 15 meter presist på foten til en midtbanespiller, hva er vell livet uten han, tenker nok trener teamet.

Kampen roer seg litt og mørket kommer sigende innover Brårud. Det er ikke mange minuttene igjen, men kondisjonen vi skulle ta Fenstad med, ser ut til å være borte hos flere. En etter en faller Haga gutta ifra, det må byttes ofte og mye. Laget mister struktur og Fenstad kommer skikkelig inn i kampen og har en sluttspurt på gang. Det er stikk motsatt av hva vi hadde håpet på i pausen.

Så rett før 90 minutter er spilt kommer en Fenstad spiller over midstreken og mot forsvaret til Haga. Haga forsvaret og midtbane blir litt passive og kommer ikke skikkelig oppi. Vi står å kontrollerer mannen på 25 meter og hindrer at han ikke får gå videre fremover. Han gir opp driblingen, men bestemmer seg for å skyte, bra tenker Svima, dette er for langt hold. Men nei da.. Han treffer selvfølgelig ballen perfekt og den suser inn under tverrliggeren. Joachim har vært god i mål etter at han kom inn, men her må han nok ta litt av skylden, den skal kunne reddes. men men.. alle gjør feil. 3-3.

På slutten dør det litt av og ingen klarer å avgjøre. 3-3 blir sluttresultatet, noe som er skikkelig ræva, men vi er kanskje ikke bedre?

Heldigvis er stemningen i dusjen god, det er den alltid.






onsdag 9. mai 2018

Comeback

Det har vært stille fra bloggern den siste tiden, mange trodde bloggen var død. Den er ikke død, men det har vært hektisk i det siste, tiden har ikke strukket til. Før første skikkelige hjemmekamp var Håkonsen ivrig på å prøve å blåse liv i bloggen igjen, litt merkelig siden han stort sett får gjennomgå i bloggen, men han fristet med at 50 tilskuere = nytt innlegg. Vi kan vell avsløre at det ikke kom 50 stk, men vi gir det et forsøk uansett, de som kom var fantastiske.

Tirsdag var det klart for årets første hjemmekamp. Haga gutta har hatt en litt trøblete start på sesongen. 2 tap og en seier er ikke helt som forventet, men vi har bare blitt slått skikkelig en gang. Tirsdagskvelden startet strålende. Svima lå hjemme i trampolinen i en skikkelig god kømøkk rus. Det er vår og alle jorder i Nes blir gjødslet så det ligger en tjukk tåke over hele kommunen. Det har hendt at vi har diskutert hvorfor Haga har brune drakter, når en ser rundt omkring nå, så er det ikke så rart at brun ble valgt.

Sammen med Svima på trampolinen lå 1. prioriteten i livet hans de siste årene, det er ikke fruen, men den nydelige datteren til Svima. Svima gruer seg i flere minutter, nå skal det skje, han må såre den lille skatten. Svima er ikke den tøffeste pappaen i Nes, han er en blaut, gal og en konflikt sky far. Kjerringa hans sier ofte at hun føler at hun har to unger allerede, så hun trenger ikke flere. Han må si at han skal dra. "Pappa må reise nå, jeg skal spille fotball", latteren blir borte, leppa begynner å skjelve, øynene blir fuktige, "ikke dra, bare litt til". Svima får noya, han må dra, hvis ikke blir det bot og hets i garderoben. Han ruller av trampolinen og som den konflikt sky faren han er forslår han at han kan ta fart på huska en gang, så må han løpe. Det er avtale og tårene er reddet for nå. Svima sitter med en dårlig følelse når han reiser, hvorfor gjør jeg dette, er det ikke på tide å gi seg snart??

Svima ruller inn på stadion i tyttebæret sitt og finner en parkeringsplass på den nesten fulle parkeringsplassen. Shit, kanskje bloggen faktisk er populær og mange tilskuere har møtt opp, tenker han for seg selv før han runder hjørnet og ser at det er J6 som trener med en haug av foreldre rundt. Jaja, var vell for mye å forvente tenkte han og leppa kommer nesten på Svima også. Men så går han ned den slitne trappa ned til garderoben, åpner døra og blikket sveiper rundt i rommet. Nå skjønner han hvorfor han spiller fotball enda. Det er for å være sammen med denne fantastiske gjengen. Så mye fint folk samlet på et sted må en lete lenge etter. Smilet er på plass!

Det mest positive så langt i år er at vi har klart å skape en god garderobekultur, det har blitt morsommere å møte opp på trening og kamp, selv om vi ikke alltid klarer å gjøre det.

Håkonsen er på plass tidlig som vanlig, han ser trøtt ut. Det har vært flere lange kvelder/netter der taktikken har blitt lagt. Han må være i norgestoppen i taktikkplanlegging, men kan det bli litt mye? Håkonsen starter å prate, det går i hundre, piler blir satt opp frem tilbake, inn og ut på banen. Preben en av de yngre gutta legger hode i hendene, han har gitt opp. Loddet har blitt for gammel, så han blir bare plassert et sted og slipper unna pilene. Stopperne er også av de mindre smarte og har også fått enklere og enklere oppgaver utover sesongen, det har hjulpet, de holdt nullen sist. Dessverre gjelder ikke det resten av laget. En etter en får piler frem og tilbake, med nye piler for spesifikke situasjoner, samtidig faller flere og flere av lasset. Etter 20 minutter roper Håkonsen, er vi klare. Haga gjengen er stille, alle har gått inn i transe. Er vi klare! prøver han igjen. Litt mumling kan høres i rommet. Håkonsen er ferdig og da våkner garderoben til liv, praten går og gjengen koser seg igjen.




Et av Svima's hemmelige våpen er varmekremen. Den må smøres på såre gamle kropper hver gang. Merkelig nok har han strekk i "rumpe muskelen" hvert år. Smøringen pleier å gå på rundgang blant de unge på laget, men i dag har alle klart å snike seg unna, så han må utføre smørningen selv. Det skaper litt frustrasjon, men det er bra, det kan brukes i kampen.

Laget mot Bøn:


Laget er på papiret veldig sterkt. Qvikstad har gitt oss stabilitet på keeper, Rune styrer forsvaret og midtbanen er løpssterk. Håkon kjenner vi jo alle fra før, han bare putter mål han. Det mange kanskje kan stusse på er at en av våre beste offensive spillere er plassert på høyre back. Anders har vært noe kritisk til lagledelsen i det siste og det spørs vell om ikke det er en av årsakene til at han blir plassert der. I motsetning til Hofsrud, Loddet og Petter har han lagt igjen smiskinga hjemme hos fruen og snakker rett fra levra i garderoben. Det finnes ingen bevis, men det kan være en av årsakene. 



Oppvarmingen i år er fantastisk. Der skal Håkonsen ha mye skryt. Det er en øvelse som både varmer opp kroppen, myker opp stive ledd og ser utrolig profft ut. Litt spilling har vi også tid til, men i dag er det tamt, kan det være varmen? Banen er det ihvertfall ikke, banen er helt nydelig. Det er lenge siden banen har sett så jevn og fin ut. Perfekte spillerforhold! 

Kampen er klar til å sparkes i gang, vi har gjennomført den barnslige hilserunden og spillerne ser skjerpet ut. Dommeren som Svima hater før kampen hver gang, ser også relativt fit ut, han er ihvertfall under 60 år og har ikke mer enn 15 kg for mye, det er en god start. Svima har allerede vært i krangel med opptil flere dommere før i år. Nytt av året er at hjemmelaget skal skaffe dommer selv, hvor god ide det er, er jeg usikker på. Det jeg kan si, er at vi ikke har klart å finne en hjemmedommer enda, så hvis noen vil ta et lynkurs (de kan ikke ha mer enn 2 timers kurs), så si ifra, så skaffer vi kurset. 

Kampen er i gang. Bøn ser bedre ut enn på noen år, det har vanligvis vært store karer som har vært mer interessert i å sloss enn å spille fotball,  men i dag ser de mer spillende ut. Starten til Haga derimot er usikker og vi er litt på hæla fra starten. Bøn triller ball og kommer til noen små farligheter, men vi har relativt god kontroll i starten. Så får Bøn en dødball, Hagas store svakhet og når dommeren mener at Loddet sparker til en Bøn spiller og dømmer straffe, så tror de fleste det er 1-0 til Bøn. Mulig fotballgudene eller karma er med oss for en gangs skyld, men Bøn spilleren blåser ballen over. Loddet er garantert uskyldig. 

Haga våkner litt opp en liten kort periode og kjører på med et mønsterangrep. Ballen blir spilt ut på vingen, Timmi spiller ballen inn til Preben som kommer stormende inn utenfor 16 meteren. Han kliner ballen opp i krysset 1-0 til Haga. Litt mot spillets gang. Nå har vi troen, men kanskje ikke ferdighetene? 

Det tar ikke mange minuttene før en Bøn spiller kommer alt for lett igjennom, han skyter, Joacim redder, men returen blir satt i mål. 1-1. Nå er Haga dårlige. 

Bøn styrer kampen og vi er på etterskudd hele tiden. Vi klarer ikke å skape noe spill og Bøn gjør stort sett som de vil, men skaper ikke all verden. Omgangen er på vei til å ebbe ut da det kommer nok en dødball til Bøn. Ballen blir slått inn og som vanlig er det dårlig markering i Haga feltet. 1-2! 

Haga prøver, men det vil seg ikke i dag. Bøn derimot har marginene med seg og et skudd går i en Haga spiller og skifter retning. Utagbart for keeper. 1-3. 

Haga henger litt med hodet noen minutter, men er innstilt på å slå tilbake raskt. Etter en sjelden visitt på Bøn sin banehalvdel får Haga corner. Stopperne løper opp, desverre løper også resten av laget opp utenom Håvard. Håvard prøver fortvilet å rope etter Svima, men som de fleste burde fått med seg på Haga nå, så har Svima blitt så gammel at hørselen begynner å bli dårligere, det fører til at Håvard blir stående igjen alene. 

Corneren blir klarert ut, en Bøn spiller får tak i ballen og løper. Han løper, løper og løper. Håvard kommer til, men klokt nok feller han ikke spilleren som bakerste mann og lar han løpe forbi. Han får da en enkel jobb med å sette inn 1-4. Stemningen på banen og tribunen er dårlig. Heldigvis er det snart pause. 

I pausen er Håkonsen rasende, det er for dårlig. Vi møter ikke opp til kamp, vi bare står som statister å ser på. Vi er alle enige, men klarer vi å gjøre noe med det? 

2. omgang er bedre, men ikke bra. Vi klarer liksom ikke å spille ball i dag. Det blir bare tull. Vanligvis kan jeg skrive mye om at vi bommer på store sjanser og skaper mye uten å få uttelling, men vi hadde ikke sjanser nesten. 

Bøn setter inn 1-5 og er nære 1-6, men så dukker super spissen vår opp og putter 2-5 i stede utfra ingenting. Men det hjelper lite. 

Usikker på hva en skal skrive. Det var en ræva kamp, lite dårlig stemning mellom spillerne, lite krangling. Det er bra det, men dårlig for blogging. 

Noe av det morsomste er at det kom inn en spiller som faktisk så ut til å ha større brystkasse enn Svima, men han kunne trengt litt veiledning for han hadde glemt baksiden av skuldrene, så litt feil proposisjoner, men det kan jobbes med, han kunne vell brått vært sønnen til Svima. 

Kampen ender 2-5. En forferdelig forestilling, men hyggelig å spille på Haga igjen. Også hyggelig at de fleste tilskuerne holdt ut 90 minutter også, det må være dagens prestasjon. 

Tilbake i garderoben sitter Haga gutta litt skuffet og fortvilet, samtidig høres det seiersrop fra garderoben over, det er fryktelig irriterende, men samtidig er det bare å se rundt seg. Det viktigste er ikke å vinne, vi har hverandre, det er det viktigste. 

Etter en god dusj hinker Svima hjem. Nok en kamp for Haga, nok en ukes tid med vond kropp, det blir ikke lettere med åra. Når han kommer hjem går han opp på jenterommet å gir den lille engelen et kyss på kinnet, humøret er bra igjen!