Det er en kald og våt september kveld i Enebakk. Lyset fra
lyskasterne leker seg i duskregnet og gir en følelse av Champions League fotball,
men dessverre er lyset det eneste som minner om det. Jeg står i midtsirkelen å
kikker ned i hjørnet på banen, der ligger det en brun/grønn haug av spillere
som skriker, lugger, dytter og truer. Dommeren ser lettere skremt ut og har
trukket seg tilbake for å vurdere om han skal sette seg i bilen å kjøre hjem, eller
gjøre noe med det. Heldigvis roer ting seg og det blir bare delt ut et rødt
kort til en Enebakk spiller, de siste minuttene skal spilles 10 mot 10 ettersom
vi har fått en mann utvist tidligere, det er en typisk bunnkamp i 9. divisjon
imellom Haga og Enebakk.
Litt senere 1 minutt før full tid utlikner vi til 2-2 etter
en nydelig heading på en perfekt slått corner, vi har ihvertfall unngått å
havne sist!
Sesongen er over, vi havner nest sist i 9. divisjon, laveste
divisjonen i Norge, vi er nest dårligst i Norge. Vi befinner oss i Enebakk
klokka er 22 og det er flere timer til vi er hjemme, hvorfor driver vi med
dette? Moralen er lav, den stolte og en gang store klubben Haga, som er 100 år
i 2013, står i møkk til langt over livet, eneste positive må være at det
matcher fargen på drakten.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar