søndag 13. september 2015

Tøff kamp mot LSK og full krangel i garderoben.

LSK 3 er et lag vi kjenner godt fra tidligere, vi møtte de i fjor og har også spilt treningskamper mot de, det har stort sett vært relativt jevnt med et lite overtak til LSK 3. LSK 3 er også et fair og koselig lag å møte, så vi gledet oss stort til å reise til Lillestrøm.

Uten å røpe for mye av hvordan kampen gikk, vil vi bare understreke at alle spillerne fikk egentlig alkohol forbud Lørdag og spillerne vi manglet hadde gyldig fraværsgrunn. Dette for å unngå protest fra Dalen i etterkant.

Litt drama var det før kampen, Svima glemte først lommeboken hjemme, så han måtte snu å hente den, når han endelig ankom Lillestrøm var parkeringen han vanligvis bruker stengt. Svima fikk lettere panikk, men klarte mirakuløst nok å finne frem til alternativ parkering uten flere store forsinkelser.

Uansett vell fremme i garderoben var det en lystig gjeng som møtte Svima, det er godt å ha en kameratgjeng å spille fotball med, det blir lite tid til venner utenom fotballen i en travel hverdag, det blir trist den dagen karrièren er over. Men kampen skulle også være med på å snu stemningen, men det kommer jeg tilbake til senere.




Jeg må også nok en gang unnskylde at det ikke ble så mye bilder på bloggen fra kampen, det viser seg når jeg la inn bilder nå at kjerringa har fylt opp minnebrikken med bilder av bikkjene, så det var ikke mer plass til fotballbilder. Uansett mente laglederne at dagens telefoner var bedre enn kamera, så mulig de sender over noen bilder senere. Dette er ikke det vi vil se på bloggen.



Som det første bildet viser var det en flott garderobe vi fikk utdelt, den var ekstremt stor og deiligst av alt, det var varmekabler på gulvet ved pissoaret, jeg hadde ikke lyst til å gå ut igjen! Fantastisk anlegg. 



Håvard hadde klart å rote seg bort på en fest i går og hadde blitt skjenket mot sin vilje. Det ble sådd tvil om troverdigheten, men Håvard ble tilgitt. Heldigvis er Håvard en ung og sprek mann, så et brett paracet og en cola senere var han fit for fight. 



Vi var bare 12 spillere som hadde mulighet til å reise til Lillestrøm + Richard som hadde skiftet for å skremme motstanderne. Dette førte til at en syk Svima måtte starte kampen, fordelen med feber og ullundertøy er at han slapp billig på oppvarmingen.




Så til kampen, Haga stilte med følgende lag:

Persa

Jølle, Stian, Svima, Håvard

Lasse, Roggs, TP, Erik

Kjella

Remi


Benk:
Håkonsen
Richard (bare til pynt)


Det var et par karer som fikk prøve seg i uvante posisjoner, men jeg syntes de klarte seg godt. Kampen startet ok, det var ingen av lagene som klarte å få til noen sjanser, men LSK hadde ballen mye. Det ble slått en del langt i bakrom, men forsvaret til Haga hadde ok kontroll på det. Persa som fikk beskjed om å spille som Neuer (bruke trekant mye (PS FIFA)) var våkent med på mange av gjennomspillene. 

LSK var farligst også utover i omgangen, men jeg følte meg ikke i overkant stressa bak der, det som kom hadde vi god kontroll på. Så kom skjedde det, LSK slo en stikker til en LSK spiller som stod ca 3 meter offside, han satte ballen sikkert i mål. Svima som til vanlig er en rolig person, men som på fotballbanen kan være litt heit i toppen hadde et utbrudd mot dommeren, uten at det hjalp. 1-0 til Lillestrøm, 

Haga gir seg ikke og selv om vi ikke skaper veldig mye er vi farlige foran mål. Remi "superman" får en nydelig pasning av Erik og banker inn 1-1. Nydelig og vi er tilbake igjen i kampen. 

Så kommer nedtur nr to. LSK kommer rundt på kanten og slår inn foran mål. Der blir ikke et løp fra midtbanen fulgt, og LSK setter inn 2-1. Svima er litt forbannet på egne, men sier bare pent ifra at vi må finne og følge folk. 

Så kommer Svima klikk nr to. Dommeren står å ser på meg på midtsirkelen når ballen blir slått opp på Håkonsen som demper flott og er på vei mot "åpent mål", dommeren snur seg og tipper at det må være offside. Han har null mulighet til å se det, han sovna. Svima som fortsatt er litt heit i toppen (noe han som sagt ofte er på fotballbanen), sier relativt pent i fra at når du står å ser på meg har du null mulighet til å dømme offside. Dommeren juger og sier at han så linja, OK så jeg relativt pent. 

Resten av omgangen var LSK best og dommeren var kjempeflink. 

2-1 til Pause og Haga gjengen er relativt godt fornøyd. Vi henger bra med, men klarer ikke helt å skape de store sjansene. Lagledelsen forsøker å gire opp gutta til andre omgang, det er fortsatt mulig å komme tilbake. 

2. omgang starter friskt, Haga spiller ballen til Lasse som knaller til fra midtstreken, kanskje er det minnene fra forrige kamp, eller så er det for å få registrert et skudd på mål, men farlig blir det ikke. 

Resten av omgangen er dessverre ikke veldig god fra Haga sin side. Det blir 3-1 litt ut i omgangen. 

Så får en hissig LSK spiller gult kort for en grise takling. Noen minutter senere hopper samme spiller inn i en takling med to strake bein og knottene holder på å penetrere (beina) til Roggs. Dommeren er feig og blåser ingenting, det fører til Klikk nr 3 fra Svima. Dommeren får pent høre at han kanskje burde har vurdert å gi et gult kort til, eller direkte rødt. Ikke at det hadde hatt så mye for kampen å si, men jeg er blitt glad i Roggs og vil helst ikke besøke han på Sunnås. 

Like etter takler en Haga spiller på ball, men dommeren blåser frispark. Det begynner å boble i Svima som kanskje har et lite aggresjons problem. Haga spillerne overtaler Persa til å droppe mur, det er jo frispark fra 35 meter, det går ikke inn. Frisparket suser inn og 4-1, neste gang hører vi på Persa. Samtidig kommer det nok en streng og 4. kommentar fra Svima til dagens dommer. DU kan ikke la to fots taklinger gå å dømme frispark på det der sa jeg. Litt frustrert både over det billige målet og det billige frisparket. Dommeren tok det pent og jeg så det på han at han angret. TP tok det ikke like pent og var dritt lei av Svima. Han kastet kapteinsbindet og sa at jeg fikk ta over hvis jeg skulle sutre på dommeren. Svima ble lettere overasket, han følte ikke at han hadde sutret så jævlig, men sagt ifra når det trengtes, det er som bikkja, du må si ifra når han gjør noe feil. Svima tok kapteinsbindet, det var jo ikke uvant å ha det, men følte at situasjonen var litt absurd.

Kampen fortsatte og Haga gjengen var nok litt slitne nå, vi klarte ikke å stoppe fotrappe LSK spillere og etter to kjemperedninger av en meget god Persa satte de den 3. muligheten i mål. 5-1. 

Kampen ebbet ut og 5-1 ble sluttresultatet. 

Svima takket både en relativt god dommer, som innrømmet at han ikke hadde vært helt heldig hele veien, og LSK spillerne som nesten kan kalles venner etter så mange fine oppgjør. Da han gikk mot benken fikk han følelsen av at folk ikke ikke var helt fornøyd. Det var en sutring og misnøye med hvordan oppførselen til Svima hadde vært under kampen. Det er feil at andre enn kapteinen skal kjefte på dommeren. Svima er ikke uenig i det, men han prøver samtidig å forklare at han er en spiller som trenger å skrike litt, få litt vondt i taklinger og hamstrer energi av det. Det skjønte nesten ingen, det var ikke slik en skulle oppføre seg. Svima gav seg ikke, han mente han hadde rett til å være litt gira å hissig i løpet av kampen så lenge det ikke gikk ut over banespillet og det gjorde det ikke, Svima var en av de bedre utpå banen. For å sitere en LSK spiller "Jeg hater å møte deg, du er den beste midtstopperen i ligaen".  Han er ikke sponset. 

Sint og lettere frustrert marsjerte Svima mot garderoben, jeg har spilt fotball i 27 år, det er vanskelig å endre seg nå, tenkte han. 

Samtidig i Garderoben fortsetter kranglingen, Håkonsen er som vanlig ekstremt glad i å prate å sutre og forsøker å forklare Svima hvordan en bør oppføre seg. Svima er relativt lei av å høre på slik prat, kjerringa har forsøkt i 12 år å forklare hvordan en bør være, men det har ikke hjulpet. Svima påpeker også at folk er forskjellige, noen får tenning av å spise sjokolade, noen får tenning av skolejenter, Svima får tenning av dommere. Grunnen til det er vanskelig å si, men det er vell en grunn til at Svima har vært 10 år på psykiatrisk institusjon. Det ender med at Svima går i dusjen relativt hissig. Den eneste som støtter Svima er Stian som forstår at det er mulig å bli litt sint i korte perioder, resten av gjengen skuler bare stygt bort på den store stygge ulven. 

Ingen sier et ord og Svima dusjer fort og forsvinner ut, han føler seg ikke velkommen. På vei ut blir han stoppet av en LSK leder som har fått med seg oppstyret og lurer på muligheten for at jeg kan signere for å få litt rutine inn i forsvaret til LSK. Så bak lukkede dører i LSK hallen hadde Svima en prat med LSK gjengen. 

Samtidig får Svima bilde av resten av laget som sitter å koser seg på McDonalds. 


Hvordan dette ender er det ingen som vet, men her må noe skje. For Svima sin del hadde det vært trist å miste kamerat gjengen sin, men det er jo mulig å få nye. For Haga ville det være trist om dette ble avslutningen for en av klubbens mest lojale spillere som har snart 250 kamper for klubben. 

Ingen av partene ville kommentere saken mer utover kvelden, men vi håper på en oppdatering rundt neste trening. 













Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar