Haga har hatt følere ute i markedet i sommer, men vi har ikke klart å lokke til oss de rette spillerne, samtidig har et par av spillerne fra vårsesongen forsvunnet til skole, militæret og andre idretter, så på papiret har troppen blitt noe slanket.
De utvalgte til Enebakk kampen.
Persa
Håkonsen, Breen, Svima, Richard
Dale
Jølle, Loddet, Wood, Koret
Remi
Benken:
Kopp
Wego
PK
Greeny
Tassen
Sykdom på viktige Pat og sen ankomst hos Greeny skapte litt hodebry for Coach Jurs før kampen, men laget var slagkraftig selv uten den faste midtbanen og beskjeden fra Jurs var som vanlig at tap på Haga stadion er uaktuelt.
Kampen startet forsiktig, det var lavt tempo, dårlig kvalitet på pasninger, dårlig bevegelse i laget og dårlig struktur. Det var mye ferie rust som måtte løses opp i.
Det skjedde svært lite, lite sjanser og lite action. Mest underholdende første 10 min var Svima som så ut som han hadde glemt at det var seriekamp og trodde han var på treningsfeltet, han drar først av en mann som bakerste mann, før han kjører en frekk tunnel på neste, tidligere superstopper Jurs skulle ønske han hadde hår han kunne rive av seg, men det gikk bra.
Så får Haga en corner som blir slått inn i feltet. Store sterke Håkonsen går ned i feltet med et hyl, da har det garantert skjedd noe straffbart, dommeren er enig, straffe til Haga.
Loddet ser denne sesongen ut til å bli toppscorer bare ved å prikke inn straffer, vi klager ikke, men spissene bør kanskje putte litt flere mål? Sikker som vanlig finter han ut keeper og setter ballen nede ved stolperoten.
Resten av omgangen har vi god kontroll, Persa har knapt vært borti ballen, men det har heller ikke motstanderens keeper. Noen få raid oppover siden har vi, men de ender stort sett i dårlige avleveringer inn i feltet. Det er bra det er noen kamper til opprykket skal avgjøres.
1-0 til Pause.
Når Haga gutta går i garderoben er det antydning til pipekonsert hos de fremmøtte, den fortjener vi, for det var ikke bra det vi presterte!
I 2. omgang bestemmer vi oss for å gå ut i 100 for å avgjøre kampen, det skjer ikke. Vi er kanskje oppe i 50 en periode der, men vi er ikke i nærheten av det nivået vi burde være på. Som i første omgang er vi for langt unna motstanderen, vi klarer ikke å slå presise pasninger, vi går ikke på løp, vi hjelper ikke de andre spillerne, det er for dårlig.
Enebakk presser på for utligning og har ballen stort sett hele tiden, når Haga gutta får ballen blir den stort sett gitt tilbake innen 30 sekunder. Heldigvis er Enebakk dårlig og forsvaret til Haga gode. Enebakk kommer ikke til de store sjansene og de få sjansene de har blir avverget av et godt forsvar og en våken Persa i målet.
Haga på sin side får etterhvert mye bakrom som Svima og Remi forsøker å utnytte. 4 ganger på rad blir en 5-meter slått opp på Remi som stusser fint i bakrom, men det er tydelig at også vingene har hatt litt lang ferie, det bør være mulig å ta hintet å starte litt tidligere etter et par forsøk.
Greeny kommer også innpå mot slutten av kampen og gjør som han pleier å gjøre, dribler og dribler. Dagens sinteste var Remi som lå fri inne i feltet i ca 5 min, mens Greeny driblet på kanten. I stede for å slå inn, valgte Greeny å prøve en frekk lobb, den var ikke langt unna målet, men en pasning til Remi hadde punktert kampen. Heldigvis var dette såpass sent at de minste på tribunen hadde gått hjem, for kraftsalvene fra Remi kunne skremt livskiten ut av de fleste.
Kampen ebber ut uten de helt store sjansene til noen av lagene. 1-0 blir sluttresultatet, noe vi bør være ok fornøyd med, selv om vi ikke var veldig truet.
Søppelbøtta ble ødelagt før kampen, så Håkonsen gjøiv løs på medisinskrinet etter kampen. Det spørs om ikke Håkonsen må sette av noen kroner til nytt utstyr etter sesongen. Deilig stemning i Garderoben etter kampen ihvertfall.
Tabellen er lystig lesning enda, men vi må opp noen hakk for å fortsette det gode spillet. Regner med at alle kommer på trening fremover, hvis ikke blir det bråk!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar