Is this it?

Det har vært stille på bloggern store deler av året. Det betyr ikke at bloggern mangler hverken ideer eller har fått skrivesperre, det har bare ikke blitt tid til det. De siste kampene har heller ikke vært noe å skrive hjem om. Skjetten 4 og 5 har vært for sterke og vi var ikke i nærheten av å få poeng. Litt av årsaken til at det har gått litt trått de siste kampene er fordi det har vært helge kamper. Haga spillerne er ikke veldig profesjonelle og benytter stort sett helgen til fyll og fanteri. Bortekampen mot Skjetten 4 var den andre på rad da ungguttene Preben og Timmy var fyllesyke. Det var faktisk så ille at de kranglet om hvem som var mest fyllesjuk for å få slippe å spille, slikt kan vi ikke ha på Haga. Svima er hverken eldst eller kaptein i år, men han tar ansvar. Før Søndagens avslutning mot Gjelleråsen inviterte/tvang han Preben og Timmy til seg på vafler og brus. Det ble en flott kveld der de spiste vafler så det tøyt ut av ørene, fikk sett både høner, hunder, katter og den nye dusjen til Svima.

Eneste Svima var litt bekymret for, var om de kom seg i seng på kvelden. Svima er snart 100 år og må legge seg klokka 23 om det er hverdag eller helg, så de måtte ta avskjed før det. Men han hadde en god følelse.

Så kom Søndag, siste seriekamp etter en litt opp og ned sesong. Nå gjaldt det å få en god avslutning som vi kan bygge på til neste år. Det var også annonsert på diverse nettforum at det var storkamp på Haga og vi forventet publikumsrekord.

Noen publikumsrekord ble det ikke, men det var ihvertfall noen som hadde møtt opp. Samtidig hadde trener teamet funnet frem findressen. Det er ikke ofte du får tredd Einar inn i en findress, men den satt godt. Håkonsen er mer fin på det, så han har sikkert et helt skap fullt av dresser. Samtidig ble det tatt alkotest av både Preben og Timmy, de var i tipp topp form, oppdrag fullført! Det ble forventet store ting av de i kampen.

Haga ligger jo som alle vet også midt i skogen, så når elgjakten også startet denne helgen, var det både noen som kom for sent + at vi fikk en overraskende gjest. Elgbert hadde gjemt seg i garderoben. Utfordringen var at han ikke turte å bli med ut på banen, med så mange svaksynte elgjegere rundt stadion, var sannsynligheten for stor for at han skulle bli skutt.

Laget var også kommet dagen før. Det var et par overraskelser. 

Førstekeeper (han ingen har sett) PK var tilbake, men ble noe overraskende benket til fordel for Håvard Kvinge. Håvard har vært et lyspunkt de siste kampene. Han har hatt flere strålende redninger og både reddet poeng mot Bøn og hindret større tap mot Skjetten lagene. Kanskje han kan legge den tunge tiden med skader bak seg og fokusere på å bli keeper? 

Jan Ivar Olsen på back er vell kanskje også en liten overraskelse. Ikke vondt ment mot Jan Ivar, men han er ingen back. Mot Skjetten holdt Svima på å rive av seg hodet, han løp opp og opp og opp, men sjelden ned igjen. :) Det er ingen tvil om at Jan Ivar er en meget god fotballspiller på Haga-nivået, men han har nok mer å tilføre fremover enn bakover, men alternativene er ikke så mange. 

Eller fortsetter vi med en tung 2-er på defensiv midtbane. Loddet og Junay er gode ballspillere, men mangler litt på bevegelsen. Hovedoppgaven de fikk av Håkonsen før kampen, var å fylle hullene til Jan Ivar og Preben. De gledet seg til å fylle de. 

Erik og Svima har fått et tett og nært forhold de siste månedene, Svima har vært en mentor for Erik hele sesongen og jobbet med å bygge opp selvtilliten etter noen tunge år. Det var derfor litt sørgmodig stemning da de skiftet sammen for siste gang på en stund. 

Håkonsen hadde også vært på youtube og googlet "how to make a fantastic entrance" så han hadde stælt en røykmaskin fra ungdomsklubben. Den ble fyret opp og Haga gjengen hadde en episk inngang til kampen. 

Det var ikke så mange publikummere, men heldigvis hadde motstanderen gjelleråsen møtt opp med 12 mann som skapte god stemning.

Haga låta runget også på anlegget og speaker for dagen Dag Håvard Skogholt hadde god kontroll på lagoppstillingene.

Så var kampen i gang.

Som vanlig er det begrensa hva Svima husker fra kampene, men vi var ikke så gode i første omgang. Gjelleråsen fikk veldig god plass på egen halvdel og satset på lange baller i bakrom på hurtige unggutter. Dette er noe hverken Svima eller Rune i midten er spesielt glad i, men det gikk bra lenge. Dessverre mistet vi også ballen for ofte lavt i banen og et brudd i mot fører til en kontring som Gjelleråsen setter inn. 0-1.

Lufta gikk ikke ut av ballongen, for det hadde aldri vært luft i den og Gjelleråsen fortsatt å kjøre på. En lang ball i bakrom ble taklet inn i en Gjelleråsen spiller og trillet igjennom Håvard og inn i mål. 0-2. Kampen var i ferd med å gli ifra oss allerede.

Vi skapte noen få sjanser, men ikke det helt store. Da tok Svima ansvar. Noen hevder det var frispark, noen sier corner, men en dødball blir ihvertfall slått perfekt inn på bakerste. På bakerste har Svima timet løpet sitt nesten perfekt og setter pannebrasken til. Ballen flyr som en kanonkule helt oppe i krysset, 1-2. Håvard sa at de som puttet kunne få et gratis gult kort fra botkassa, men Svima tok ingen sjanser, selv om han elsker å kle av seg, men dommeren hadde allerede viftet med gulekort for alt mulig rart, det måtte spares til senere i kampen. Var det målet som skulle til for å vekke gjengen?

Neida, det funket ikke det heller. Et gjelleråsen innlegg blir slått på bakerste, der er Jan Ivar, (som spilte en strålende kamp på backen) og en gjelleråsen spiller. Han faller i bakken og dommeren dømmer straffe, det var nok korrekt, men de veide ikke mye de spillerne. Gjelleråsen setter straffen, men etter at Svima hadde sagt ifra til dommeren at en Gjelleråsen spiller stod 3 meter innafor straffefeltet, ble den tatt på nytt. Desverre satte de ballen i mål en gang til og det stod 1-3.

Det ble også 1-4 før pause. Hva skjer lurte gutta boys på.

Håkonsen og Jurs var forbannet i pausen. Det går ikke an å være så tafatt og dårlig. Det er siste kampen, vi skal for f/#& gjør en bedre annen omgang.

Andre omgang ble da også bedre. Vi gikk ut i hundre, men slapp inn nok et enkelt mål. 1-5. Vi gav oss ikke, vi skulle ihvertfall vinne andre omgang.

Rett etter 1-5 målet kom vaffel preben på et av sine mange flotte løp oppover. Han driblet av sju åtte mann før han dundret ballen via stangen og i mål. 2-5. Det er tydelig at vafler før kamp er en vinner, begge målscorerne så langt var på vaffelparty dagen før.


Haga fortsatte og vi produserte mange sjanser. Håkon var nære, sebastian var nære, men mål ble det ikke før Koret "elgjegeren" kom inn å dundret ballen i mål. 3-5.

Haga fortsatte å kjøre på og vi skapte mye, Gjelleråsen var også farlig frempå, men forsvaret demmet bra opp.

Dessverre ville det seg ikke helt og vi klarte aldri å nærme oss mer. 3-5 ble sluttresultatet, men vi vant ihvertfall 2. omgang, ikke at det er noen trøst.

Haga gutta takket publikum og omfavnet familie og venner. En lang sesong var over og det skal nå bli godt med pause for å lege slitne muskler og for å pleie skrøpelige familieforhold.

BB ble kåret og fikk en flaske sprit og noen sjokolade, Rune var nok en gang meget god. Heldigvis er de lenge til neste kamp, så det er ingen fare for at sjokoladen og spriten blir liggende til da.


Til helgen skal vi ihvertfall feire oss selv. Det skal bli godt å få en fest og avslutte dette året og se fremover mot neste. Mange spørsmål må besvares. Vil Jurs og Thomas fortsette hvem er med videre.

Svima har også en vanskelig beslutning å ta. Han har spilt fotball dobbelt så lenge som den yngste på laget har levd. Han har ca 278 kamper for Haga. Han har kronisk strekk i stort sett alle muskler i lår/sete. Han har nesten blitt bonde og snekker på hjemmebane. Han har en familie som faktisk bryr seg, mens lagkameratene begynner å bli lei av den kjepphøye og aldrende midtstopperen. Samtidig selv om Svima er BB hver kamp i sitt eget hode, har han ikke fått skryt av trener teamet på flere år. Ingen banens beste, ingen premier på års avslutninger. Det får Svima til å tenke, er det bare i sitt hode han fortsatt er en viktig bidragsyter? Har han blitt små gal?

Bloggen også lever sitt egne ujevne liv. I perioder renner det på med innlegg, noen blir lest andre blitt oversett. Det har ikke tatt av der heller, han hadde lenge håpet på å komme inn på topplistene i Norge. Han hadde lyst til å bli invitert på Vixen awards for å drikke champagne med de store bloggerne eller kunstnerne som jeg vil kalle de. Men det har ikke kommet noen invitasjon derifra heller. Så hva nå?

Time will show. Så får vi bare se om this is it, eller om vi kan få både blogg og en avdanket midstopper med neste år også.

Det som er helt sikkert er at det er morsomt å være med gjengen på Haga og det viktigste er at det faktisk er litt liv på A-laget til Haga. Haga er et nydelig sted.

Så uansett hva som skjer, The show must go on, with or without me.