tirsdag 20. juni 2017

Å tape er å dø.

I den siste tiden har Haga-gutta vært uslåelige, vi har hatt mye godt spill og vunnet alt vi har spilt, livet var herlig og stemningen god. Forrige blogg handlet mye om gleden og rusen du kan få av å vinne, denne bloggen blir mye dystrere.

For å vinne må du ha vinnervilje, ikke alle har nok av det. Svima derimot har mer enn nok, nesten litt for mye. Det er ikke bare på fotballbanen han vil vinne, uansett hva det gjelder, gjør han det om til en konkurranse som skal vinnes. Det første tegnet på dette kom allerede på barneskolen, den gangen det var oppgavehefter som skulle løses. Når du hadde løst et, fikk du et nytt et som ofte var litt vanskeligere. Svima freste igjennom oppgavene og kjempet om å være den i klassen som hadde løst flest oppgaver. Noen år senere kom fotballen og Svima har aldri vært noen stor fan av å tape, det har vært mange tunge stunder opp igjennom. Oppveksten hadde han med en litt yngre bror og de kjempet om å være best i alt fra løping til øksekast. I arbeidslivet har han også tatt med seg vinnerviljen. Det har alltid vært et mål om å være best, løse flest saker, hjelpe flest, raskest mulig. På hjemmebane våkner også konkurranseinstinktet ganske ofte. Fru Svima fikk blant annet et par brista ribbein etter litt "lekeslossing" med mannen. Flere juleselskaper og ander familiesammenkomster har blitt ødelagt av brettspilling som har endt med gråting. Det har gått så langt at ingen orker å spille med Svima mer. Dette var bare noen eksempler. Når en har så lyst til å vinne uansett hva en prøver gir det deg en ekstremt god følelse når det går bra, en kjempe rus. Det negative er at det gir deg en ekstrem nedtur når det går til helvete. Men det er litt av sjarmen, det er kjedelig å bare leve et A4 liv å tusle rundt å ikke bry seg.

Litt av problemet til Haga i år kan være at litt mange mangler den lysten til å vinne, det er litt sånn ok å tape og ok å vinne. Da blir det veldig varierende innsats. Mot LSK på Mandag var vi veldig opp og ned igjen, langt nede i perioder.

Chelsea trener Conte sa en gang:

“Det å vinne er en lang vei som man må følge helt uten snarveier. Det finnes ingen snarveier. Det krever offer, styrke og innstilling. Det er en lang vei i motbakke. Det er en lang vei full av raseri og vanskelige øyeblikk, men den tar deg til den største nytelse. Å vinne. For meg handler alt om å vinne. Å tape er å dø. Det er en midlertidig død som varer i to-tre dager. Så finner jeg styrken til å reise meg igjen og komme tilbake mye sterkere. Bare for å unngå å tape igjen.”

Så til kampen, Mandag var det klart for opprykkduell på Haga stadion. Vinneren av oppgjøret havnet i vinnerpuljen, taperen i taperpuljen. Det var god stemning og dårlig vær på Haga. 

Det var noen skader og forfall til kampen, så troppen var noe tynn, men vi stilte et slagkraftig mannskap. 

Odin
Carlos, Kjella, Stian, Andre

artur, Loddet, Erik

Sebastian, Håkon, Karl Willy


Benk:
Svima
Rune
Simen
Jonay
Baki


Når en vil være best i alt, blir en skuffet av å måtte sitte på benken på Haga. Svima var forbannet over å være benket igjen, men smilte tappert til Odd. En må føye seg etter ledelsen uansett og heller komme inn å bevise at de tok feil i ettertid. Resten av gjengen var i godt humør og klare for kamp. Dette skulle bli nok en triumf for Haga's store helter. 



Det ble kort team talk, banen måtte merkes og Haga gutta løp ut for å varme opp imens. 

Odin som hadde en relativt stor blemme på et tilbakespill sist var først ut på gressmatta. Det var viktig å få god følelsen tilbake og han mottok tilbakespill etter tilbakespill bare for å finpusse mottaket, etter noen hundre pasninger var smilet tilbake igjen, nå var han klar. Hendene var klare for å gjøre en god jobb ihvertfall og han imponerte på oppvarmingen. 

Litt ut i oppvarmingen ser Svima to spioner fra Hvam på sidelinjen. De har forsøkt å skjule seg i folkemengden på tribunen, men ikke godt nok. Svima løper bort for å ta en alvorsprat. De sier uskyldig nok at de kun er der for å se på opprykkskamp og at han ene er i slekt med Steinar Hofsrud. "Da burde dere kanskje visst at han ikke spiller i dag" svarer Svima. Det ble stille. Svima knytter neven og gjør seg klar til slåsskamp. Hvam folk er ikke alltid like enkel å ha med å gjøre, det vet Svima alt om etter et år som kaptein på Hvam sitt A-lag. Ok, de innrømmer at de har hørt mye positivt om enkelte av Haga spillerne og ønsker å ta en titt på de. Sebastian er visst 1. prioritet for overgangsvinduet i år. "Det kan dere bare drite i" sier Svima og ber de dra dit peppern gror. (aner ikke hvor det er). 

Spillerne er skjermet fra opptrinnet og varmer opp som normalt mens Haga hymnen runger i bakgrunnen. spenningen stiger, det er snart kampstart. 



LSK spillerne er unge og dumme, det betyr to ting. De er urutinerte og gjør mye rart, men kan samtidig løpe oss i senk hvis vi ikke er skjerpet. Heldigvis ser det ut som det ikke er kremen av juniorspillere de har sendt til Haga, en blir ikke skremt av å se på oppvarmingen. 

Kampen er igang. 



Som vanlig på Haga stadion bølger spillet frem og tilbake. Haga skaper noe og LSK kommer til farlig heter innimellom, men da står Odin som en levende vegg bakerst og har to fantastisk redninger i starten. Først kommer de alene igjennom, men Odin får ut en fot. Så kommer de litt skrått inn fra siden og fyrer av en kanon, Odin er der også med en feberredning. 

Så etter 20 minutter kommer en av de som har våknet i vår løs på venstresiden, Erik. Han dribler seg forbi et par mann å slår inn i feltet. Håkon hopper over og Sebastian får en enkel jobb med å sette inn 1-0 for Haga. 





Kampen fortsetter å bølge frem og tilbake. LSK spissen har hatt bedre dager på jobb og brenner et par sjanser til, Haga skaper også farligheter, men er ikke helt skjerpet foran mål. Håkon burde satt 2-0, men heller ikke han er helt våken enda. 


Så blokkerer en LSK spiller ballen med hånda innenfor 16 metere, straffe, Odin går frem fra keeperplassen. 




2-0 og Haga er godt fornøyd så langt. Haga er ikke overlegne, men har hatt marginene med seg. Det går mot en ny seier. 

Svima har begynt å innse at karrièren er over, det er ikke bruk for han lenger på Haga, gutta leverer varene. Han er snart en tilskuer som de andre store har blitt. Han ser langs linjen, der har du Einar Jurs, Thomas Amundsen (skadet (stort sett hele tiden)) og Lars. Alle store spillere, han føler seg velkommen der. eller? En må ihvertfall begynne å gro litt skjegg. 


Så etter ca 40 minutter tar Loddet et sugent løp bakover. Plutselig stopper han opp, han er ferdig. Noe skjedde i beinet, uvisst hva, men det er godt mulig ærestribunen på Haga må utvides til høsten, det er flere og flere gamlinger som må kaste inn håndkle. 

Det blir pause. 2-0 til Haga. 

Hva som blir sagt i pausen er uvisst for Svima varmet opp, men noe må ha skjedd, for det kom et helt annet lag inn på i andre omgang. Ikke bare spillere, men taktikk og vilje, det manglet mye. 

2. omgang var grusom. Vanskelig å si hva som skjedde med oss. Vi mistet ihvertfall midtbanen totalt og Svima og Stian som stoppere fikk gang på gang 4 mot 2 situasjoner, ingen løp ble fulgt, det var knapt nok folk på midtbanen. LSK var på gli nå, de kjørte på og presset aggressivt. 

Vi forsøkte å justere noe, men det ville seg ikke, vi klarte ikke å demme opp. Så etter ca 55 minutter kom 2-1 og litt senere 2-2. Ræva. 

Vi fortsetter å spille ræva og nok en gang kommer LSK igjennom uten for stor motstand. Stian er lei og sparker han ned, straffe. Straffen settes kontant i mål. 2-3, LSk har snudd. 

Så våkner Haga noe og Kjella har kommet seg frem som spiss. Han legger ballen flott ut til Håkon som setter inn 3-3. Målet gir oss litt mer fres og vi er litt bedre nå.

Men det varer ikke lenge. LSK setter inn 4-3 og vi er ute å kjøre igjen. 

En video som viser litt av problemet har kommet inn, vi er for tamme i retur løp og i innsats. Kontring imot og Haga dulter etter. 




Kjella får en feit sjanse på slutten, men ballen vil ikke i mål denne gangen. Kampen ender med 4-3 tap. 

For å si det sånn, det blir ingen jubelvideo til slutt i bloggen, Svima er en dårlig taper og blir sur og ugrei å ha med å gjøre. Dusjen blir hurtig unnagjort og Svima kjører så fort han kan hjem igjen. 

Hjemme sitter fruen å venter, men hun må vente litt lenger. Svima må roe seg ned litt før han går inn, det blir så dårlig stemning. Svima's faste psykolog kua 1276 står klar når Svima kommer hjem. Svima får frest ifra seg og får ut all frustrasjonen. Som vanlig er 1276 rolig og behersket og snakker ikke tilbake, det er sånn det skal være, det er utrolig deilig å ha en samtalepartner som holder kjeft. Svima gir henne et klapp på kinnet og takker, nå er det på tide å gå å legge seg, kanskje blir det noe søvn. 






Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar