tirsdag 15. mai 2018

sur kamp på en fin dag.

Mandag var det igjen klart for Haga-kamp, denne gangen skulle Haga reise kjerringa mot en gammel kjenning, Fenstad SK. Det har ikke vært så altfor ofte de siste årene at vi har måttet reise tvers igjennom Nes for å spille mot Fenstad. Fenstad har hatt en god periode tidligere med et par gode fotball lag, ihvertfall bedre enn det Haga har vært siste 10 årene. Nå har det jevnet seg ut og begge lagene er egentlig ganske dårlige for tiden. Svima har vært der mange ganger før, men som den svima han er, måtte han ha med seg en i bilen for å finne frem. Anders kom til Haga fra Fenstad for noen år siden, så han kunne veien. Heldigvis stod ikke vannet over brua, så vi kom oss tørrskodd over, men det er ikke så mye mer vann som skal til før vi måttet kjørt båt og jogget til stadion som oppvarming.

Vell fremme parkerte vi bilen så nærme garderoben som mulig. Før i tiden var det ikke bare bare å reise på fest til Fenstad, da var det viktig å ha en rask evakuerings mulighet tilgjengelig. Vi stolte ikke på at ting hadde forandret seg, bygdefester på Fenstad tipper ofte over til det crazy.

Inne i garderoben var ihvertfall stemningen god og det var sitteplass til alle. Loddet hadde tatt "sveisen" og det ble den store snakkisen før kamp. Han så egenlig ganske bra ut, men det var noen han minte oss om.



Det har skjedd mye med loddet det siste året, det virker rett og slett som om han har kommet i midtlivskrisen. Han har skjerpet kosthold og trening og ser bedre ut kroppslig enn på mange år, han har nå også fikset opp på så han ikke ser ut som en nisse på hodet. Det neste blir vell at han kommer med motorsykkel og ny dame til neste hjemmekamp. 

Håkonsen hadde også skippet treningsdrakten til fordel for shorts, ikke at det betydde at han ikke var nok engasjert. Det var ikke meningen å kritisere ledelsen noe etter forrige kamp, det var bare skrevet i sinne og frustrasjon, noen må ta skylden og det er stort sett ledelsen. Håkonsen var litt sur på Svima og mente at de hadde fått ubegrunnet kritikk. OK, tenkte Svima. 

Men noe hadde han lært til denne kampen. Taktikken var både enklere og bedre, det var lite piler og mye konstruktive meldinger til både midtbanen og spissene om hvordan de skulle spille. Taktikken så på papiret veldig god ut. 



Spillerne vi mønstret var også veldig gode, vi hadde en god start elver med få endringer fra forrige kamp. Heldigvis hadde lagledelsen lyttet til enkelte som mente at Anders ble vingeklippet og misbrukt på backen, han var flyttet inn på midten der han hører hjemme. 




Gutta var klare til oppvarming i varmen, det var ikke mye som trengtes av løping i dag, det var ihvertfall 30 grader på Brårud. Noe små jogging ble det og vi måtte bli kjent med gresset på Fenstad. Det er kjent at det er mye bønder i Fenstad, men at de forsøker å kombinere gressproduksjon med fotballbane er en dårlig ide. De bør ihvertfall prøve å ta inn gresset mer enn to ganger i året, nå hadde det blitt langt.

Samtidig var det noen inni helvete store mygg på Fenstad. Jeg skjønner nå hvorfor så få på Fenstad gir blod, det kan da knapt være blod igjen i noen av de. Fenstad gjengen så også relativt bleke ut, men de så da sånn passe trent ut. De så ikke ut som et eliteserielag, men det gjør da ikke vi heller.

Dommeren var også en severdighet i seg selv og kom bort til oss før kampen for å snakke om hvordan han ville legge linja og om kjentfolk han hadde på Haga. Han skulle tillate litt tøft spill. Strålende tenkte forsvarslinjen til Haga som ofte er bedre på å gi juling enn på å finesse. Uansett blir det spennende å se om det han sier kan tas for god fisk, det kan det sjelden.

Svima fikk også et mildt sinneanfall før kampstart. Dommeren skulle stille opp lagene 8 meter fra midtsirkelen, det var slik Liverpool gjorde det. Dommere + Liverpool, da gikk det i svart for Svima. Samtidig måtte vi igjennom den obligatoriske hilserunden, ok det, hadde det ikke vært for at halve Fenstad stod med kuken i hånda å pissa rett før kampstart, det blir nok mye sykdom på Haga gutta de neste dagene.

Kampen ble sparket i gang. Haga hadde som taktikk å stå høyt, veldig høyt og det fungerte greit i starten. Haga kom godt i gang og vi styrte kampen de første minuttene, Fenstad ble usikre og ble presset lang tilbake. Håkon har fortsatt der han slapp i fjor og etter 3 minutter var han med da Fenstad hadde litt panikk, ballen rullet til keeper som slo ballen i Håkon og i mål. 1-0 til haga etter 3 minutter.

Haga fortsatt, vi var gode nå. Flere små sjanser ble skapt, men vi klarte ikke omsette det i scoring. Fenstad var veldig sjelden på visitt det første kvarteret og det som kom ble renset enkelt unna.

Så kom det en mildt sagt sjokkerende hendelse. Vi har tidligere snakket om myggen på Fenstad, den er enorm. Ikke bare er den enorm, men den har voldsomme krefter. En Fenstad spiller kommer inn i feltet, Svima står 2 meter unna å observerer spilleren som løper innenfor 16 metere. Riktig nok er det en Haga spiller i nærheten av mannen, nei gutten, men ikke nær. Så snubler han i en mygg, faller over ende i et voldsomt stup, han skriker som om noen har kjørt en pinne langt oppi det mørkeste hulromet i kroppen. Dommeren som står ok plasser lar seg lure og alt han har sagt før kampen legges til side, her må det ha vært kontakt. Han blåser i fløyta, straffe. Haga spilleren protesterer, men det er som å snakke til Finne på norsk, det kommer noen svar som er så dumme at Svima og resten av gjengen må bare gå vekk, de orker ikke å bli utvist etter 20 minutter.

Straffen settes i mål, på dommerens papir ihvertfall 1-1 og det er dessverre det som teller.

Situasjonen over setter ut Haga spillerne. Vi slutter å spille fotball og lar Fenstad ta over kontrollen. Vi blir løpende imellom og vi klarer ikke å spille fotball lenger. Det er ikke en person eller taktikken sin skyld, det er rett og slett bare ræva av hele gjengen. Vi får noen slike black outs innimellom, gudene vet hva som skjer.

Fenstad skaper noen farligheter og vi er heldige at det ikke kommer en til i ræva med en gang. Uheldigvis før vi rekker å finne tilbake til det riktige oss kommer nok en scoring. Det er pent Fenstad spill og vi henger ikke med, de spiller ballen på tvers og angriperen får en enkel jobb med å sette inn 2-1. Nå er det bare å overleve til pause, det er 7 minutter igjen. Det er som en bokser som har fått en skikkelig treffer og er rustet, vi henger i tauene og bare kælker ballen unna når vi får den.

Så blåser dommeren til pause, heldigvis.

Hva skjedde, ingen skjønte noen ting. Håkonsen forsøker å mane opp stemningen i gjengen. Vi må trå til, jobbe videre, spille ball, løpe. Vi skal mørne de nå, vi tar de på kondisjonen var konklusjonen.

Det hjalp med en liten pause. Haga gutta var tilbake der vi skal være etter pause. Vi kjørte kampen. Vi kom til flere gode muligheter og det tar ikke lang tid før en nydelig ball fra Loddet finner vår super spiss Håkon, 2-2.

Vi kjører på videre nå er vi virkelig i siget. Det tar ikke mange minuttene før Sebastian som har kommet inn triller ball i hatt med Fenstad forsvaret og finner hvem andre enn Håkon som enkelt setter inn 3-2. Kampen er snudd og Haga gutta er i humør igjen.

Nå er vi i flyten og kjører på videre. Fenstad ser frustrerte ut og henger ikke med når vi spiller ball.

Så litt sladder. Det har versert rykter i Haga miljøet om at Håkon som tross alt er toppscorer og superspiss føler at Svima som tross alt bare er en forsvarer får for mye oppmerksomhet og tar for stor plass. Det var jo han som skulle være midtpunktet. Om det er noe i ryktene er ikke godt å si, men de påfølgende situasjonene kan kanskje indikere at alt ikke er som det skal.

Svima får først ballen på venstresiden, han ser Håkon lukter på topp og slår en suser av en langpasning med venstre slegga. Ballen daler perfekt ned foran Håkon som løper alene mot keeper. Han har putta snart hundre mål på 2 sesonger, men nå slår han bare bort ballen. Ok tenker Svima, kan være gresset, kan være uflaks.

Noen minutter etterpå får Svima ballen igjen. Han klinker til med høyra denne gangen. Ballen spretter perfekt ned foran Håkon, som igjen er alene med keeper, bare for å sparke ballen utenfor igjen. Nå er det nok, tenker Svima, ikke flere baller opp til Håkon. Og trener teamet har en jobb å gjøre, de må få jekket ned superspissen litt!

Svima derimot fortsetter å briljere og mottar stående applaus fra publikum etter å ha brystet ballen 15 meter presist på foten til en midtbanespiller, hva er vell livet uten han, tenker nok trener teamet.

Kampen roer seg litt og mørket kommer sigende innover Brårud. Det er ikke mange minuttene igjen, men kondisjonen vi skulle ta Fenstad med, ser ut til å være borte hos flere. En etter en faller Haga gutta ifra, det må byttes ofte og mye. Laget mister struktur og Fenstad kommer skikkelig inn i kampen og har en sluttspurt på gang. Det er stikk motsatt av hva vi hadde håpet på i pausen.

Så rett før 90 minutter er spilt kommer en Fenstad spiller over midstreken og mot forsvaret til Haga. Haga forsvaret og midtbane blir litt passive og kommer ikke skikkelig oppi. Vi står å kontrollerer mannen på 25 meter og hindrer at han ikke får gå videre fremover. Han gir opp driblingen, men bestemmer seg for å skyte, bra tenker Svima, dette er for langt hold. Men nei da.. Han treffer selvfølgelig ballen perfekt og den suser inn under tverrliggeren. Joachim har vært god i mål etter at han kom inn, men her må han nok ta litt av skylden, den skal kunne reddes. men men.. alle gjør feil. 3-3.

På slutten dør det litt av og ingen klarer å avgjøre. 3-3 blir sluttresultatet, noe som er skikkelig ræva, men vi er kanskje ikke bedre?

Heldigvis er stemningen i dusjen god, det er den alltid.






Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar