Comeback

Det har vært stille fra bloggern den siste tiden, mange trodde bloggen var død. Den er ikke død, men det har vært hektisk i det siste, tiden har ikke strukket til. Før første skikkelige hjemmekamp var Håkonsen ivrig på å prøve å blåse liv i bloggen igjen, litt merkelig siden han stort sett får gjennomgå i bloggen, men han fristet med at 50 tilskuere = nytt innlegg. Vi kan vell avsløre at det ikke kom 50 stk, men vi gir det et forsøk uansett, de som kom var fantastiske.

Tirsdag var det klart for årets første hjemmekamp. Haga gutta har hatt en litt trøblete start på sesongen. 2 tap og en seier er ikke helt som forventet, men vi har bare blitt slått skikkelig en gang. Tirsdagskvelden startet strålende. Svima lå hjemme i trampolinen i en skikkelig god kømøkk rus. Det er vår og alle jorder i Nes blir gjødslet så det ligger en tjukk tåke over hele kommunen. Det har hendt at vi har diskutert hvorfor Haga har brune drakter, når en ser rundt omkring nå, så er det ikke så rart at brun ble valgt.

Sammen med Svima på trampolinen lå 1. prioriteten i livet hans de siste årene, det er ikke fruen, men den nydelige datteren til Svima. Svima gruer seg i flere minutter, nå skal det skje, han må såre den lille skatten. Svima er ikke den tøffeste pappaen i Nes, han er en blaut, gal og en konflikt sky far. Kjerringa hans sier ofte at hun føler at hun har to unger allerede, så hun trenger ikke flere. Han må si at han skal dra. "Pappa må reise nå, jeg skal spille fotball", latteren blir borte, leppa begynner å skjelve, øynene blir fuktige, "ikke dra, bare litt til". Svima får noya, han må dra, hvis ikke blir det bot og hets i garderoben. Han ruller av trampolinen og som den konflikt sky faren han er forslår han at han kan ta fart på huska en gang, så må han løpe. Det er avtale og tårene er reddet for nå. Svima sitter med en dårlig følelse når han reiser, hvorfor gjør jeg dette, er det ikke på tide å gi seg snart??

Svima ruller inn på stadion i tyttebæret sitt og finner en parkeringsplass på den nesten fulle parkeringsplassen. Shit, kanskje bloggen faktisk er populær og mange tilskuere har møtt opp, tenker han for seg selv før han runder hjørnet og ser at det er J6 som trener med en haug av foreldre rundt. Jaja, var vell for mye å forvente tenkte han og leppa kommer nesten på Svima også. Men så går han ned den slitne trappa ned til garderoben, åpner døra og blikket sveiper rundt i rommet. Nå skjønner han hvorfor han spiller fotball enda. Det er for å være sammen med denne fantastiske gjengen. Så mye fint folk samlet på et sted må en lete lenge etter. Smilet er på plass!

Det mest positive så langt i år er at vi har klart å skape en god garderobekultur, det har blitt morsommere å møte opp på trening og kamp, selv om vi ikke alltid klarer å gjøre det.

Håkonsen er på plass tidlig som vanlig, han ser trøtt ut. Det har vært flere lange kvelder/netter der taktikken har blitt lagt. Han må være i norgestoppen i taktikkplanlegging, men kan det bli litt mye? Håkonsen starter å prate, det går i hundre, piler blir satt opp frem tilbake, inn og ut på banen. Preben en av de yngre gutta legger hode i hendene, han har gitt opp. Loddet har blitt for gammel, så han blir bare plassert et sted og slipper unna pilene. Stopperne er også av de mindre smarte og har også fått enklere og enklere oppgaver utover sesongen, det har hjulpet, de holdt nullen sist. Dessverre gjelder ikke det resten av laget. En etter en får piler frem og tilbake, med nye piler for spesifikke situasjoner, samtidig faller flere og flere av lasset. Etter 20 minutter roper Håkonsen, er vi klare. Haga gjengen er stille, alle har gått inn i transe. Er vi klare! prøver han igjen. Litt mumling kan høres i rommet. Håkonsen er ferdig og da våkner garderoben til liv, praten går og gjengen koser seg igjen.

Et av Svima's hemmelige våpen er varmekremen. Den må smøres på såre gamle kropper hver gang. Merkelig nok har han strekk i "rumpe muskelen" hvert år. Smøringen pleier å gå på rundgang blant de unge på laget, men i dag har alle klart å snike seg unna, så han må utføre smørningen selv. Det skaper litt frustrasjon, men det er bra, det kan brukes i kampen.

Laget mot Bøn:

Laget er på papiret veldig sterkt. Qvikstad har gitt oss stabilitet på keeper, Rune styrer forsvaret og midtbanen er løpssterk. Håkon kjenner vi jo alle fra før, han bare putter mål han. Det mange kanskje kan stusse på er at en av våre beste offensive spillere er plassert på høyre back. Anders har vært noe kritisk til lagledelsen i det siste og det spørs vell om ikke det er en av årsakene til at han blir plassert der. I motsetning til Hofsrud, Loddet og Petter har han lagt igjen smiskinga hjemme hos fruen og snakker rett fra levra i garderoben. Det finnes ingen bevis, men det kan være en av årsakene. 

Oppvarmingen i år er fantastisk. Der skal Håkonsen ha mye skryt. Det er en øvelse som både varmer opp kroppen, myker opp stive ledd og ser utrolig profft ut. Litt spilling har vi også tid til, men i dag er det tamt, kan det være varmen? Banen er det ihvertfall ikke, banen er helt nydelig. Det er lenge siden banen har sett så jevn og fin ut. Perfekte spillerforhold! 

Kampen er klar til å sparkes i gang, vi har gjennomført den barnslige hilserunden og spillerne ser skjerpet ut. Dommeren som Svima hater før kampen hver gang, ser også relativt fit ut, han er ihvertfall under 60 år og har ikke mer enn 15 kg for mye, det er en god start. Svima har allerede vært i krangel med opptil flere dommere før i år. Nytt av året er at hjemmelaget skal skaffe dommer selv, hvor god ide det er, er jeg usikker på. Det jeg kan si, er at vi ikke har klart å finne en hjemmedommer enda, så hvis noen vil ta et lynkurs (de kan ikke ha mer enn 2 timers kurs), så si ifra, så skaffer vi kurset. 

Kampen er i gang. Bøn ser bedre ut enn på noen år, det har vanligvis vært store karer som har vært mer interessert i å sloss enn å spille fotball,  men i dag ser de mer spillende ut. Starten til Haga derimot er usikker og vi er litt på hæla fra starten. Bøn triller ball og kommer til noen små farligheter, men vi har relativt god kontroll i starten. Så får Bøn en dødball, Hagas store svakhet og når dommeren mener at Loddet sparker til en Bøn spiller og dømmer straffe, så tror de fleste det er 1-0 til Bøn. Mulig fotballgudene eller karma er med oss for en gangs skyld, men Bøn spilleren blåser ballen over. Loddet er garantert uskyldig. 

Haga våkner litt opp en liten kort periode og kjører på med et mønsterangrep. Ballen blir spilt ut på vingen, Timmi spiller ballen inn til Preben som kommer stormende inn utenfor 16 meteren. Han kliner ballen opp i krysset 1-0 til Haga. Litt mot spillets gang. Nå har vi troen, men kanskje ikke ferdighetene? 

Det tar ikke mange minuttene før en Bøn spiller kommer alt for lett igjennom, han skyter, Joacim redder, men returen blir satt i mål. 1-1. Nå er Haga dårlige. 

Bøn styrer kampen og vi er på etterskudd hele tiden. Vi klarer ikke å skape noe spill og Bøn gjør stort sett som de vil, men skaper ikke all verden. Omgangen er på vei til å ebbe ut da det kommer nok en dødball til Bøn. Ballen blir slått inn og som vanlig er det dårlig markering i Haga feltet. 1-2! 

Haga prøver, men det vil seg ikke i dag. Bøn derimot har marginene med seg og et skudd går i en Haga spiller og skifter retning. Utagbart for keeper. 1-3. 

Haga henger litt med hodet noen minutter, men er innstilt på å slå tilbake raskt. Etter en sjelden visitt på Bøn sin banehalvdel får Haga corner. Stopperne løper opp, desverre løper også resten av laget opp utenom Håvard. Håvard prøver fortvilet å rope etter Svima, men som de fleste burde fått med seg på Haga nå, så har Svima blitt så gammel at hørselen begynner å bli dårligere, det fører til at Håvard blir stående igjen alene. 

Corneren blir klarert ut, en Bøn spiller får tak i ballen og løper. Han løper, løper og løper. Håvard kommer til, men klokt nok feller han ikke spilleren som bakerste mann og lar han løpe forbi. Han får da en enkel jobb med å sette inn 1-4. Stemningen på banen og tribunen er dårlig. Heldigvis er det snart pause. 

I pausen er Håkonsen rasende, det er for dårlig. Vi møter ikke opp til kamp, vi bare står som statister å ser på. Vi er alle enige, men klarer vi å gjøre noe med det? 

2. omgang er bedre, men ikke bra. Vi klarer liksom ikke å spille ball i dag. Det blir bare tull. Vanligvis kan jeg skrive mye om at vi bommer på store sjanser og skaper mye uten å få uttelling, men vi hadde ikke sjanser nesten. 

Bøn setter inn 1-5 og er nære 1-6, men så dukker super spissen vår opp og putter 2-5 i stede utfra ingenting. Men det hjelper lite. 

Usikker på hva en skal skrive. Det var en ræva kamp, lite dårlig stemning mellom spillerne, lite krangling. Det er bra det, men dårlig for blogging. 

Noe av det morsomste er at det kom inn en spiller som faktisk så ut til å ha større brystkasse enn Svima, men han kunne trengt litt veiledning for han hadde glemt baksiden av skuldrene, så litt feil proposisjoner, men det kan jobbes med, han kunne vell brått vært sønnen til Svima. 

Kampen ender 2-5. En forferdelig forestilling, men hyggelig å spille på Haga igjen. Også hyggelig at de fleste tilskuerne holdt ut 90 minutter også, det må være dagens prestasjon. 

Tilbake i garderoben sitter Haga gutta litt skuffet og fortvilet, samtidig høres det seiersrop fra garderoben over, det er fryktelig irriterende, men samtidig er det bare å se rundt seg. Det viktigste er ikke å vinne, vi har hverandre, det er det viktigste. 

Etter en god dusj hinker Svima hjem. Nok en kamp for Haga, nok en ukes tid med vond kropp, det blir ikke lettere med åra. Når han kommer hjem går han opp på jenterommet å gir den lille engelen et kyss på kinnet, humøret er bra igjen!