tirsdag 29. mai 2018

derby-monday.

Lokalderby er alltid litt morsommere enn å reise langt av sted for å spille mot historieløse klubber. Haga og Årnes derimot har en rik historie, men uten å være noen ekspert, har de sjelden vært i samme divisjon, Årnes har vært storebror. Svima begynner å bli aldrende og husker godt Nes mesterskapene på slutten av 80 og starten av 90 tallet, det ble mye tap for Årnes, men et bilde har brent seg fast. Årnes ble slått i finalen på hjemmebane, det må ha vært rundt 92/93, en stolt Svima som da var 12/13 år løftet den gjeve pokalen og gav den et kyss, det var stort å endelig vinne. De siste årene har ikke Haga vært i nærheten av å møte førstelaget til Årnes, men vi har møtt 2 og 3 laget en del, Mandag skulle vi igjen møte Årnes 3, et lag som skal være ganske jevngode med et sterkt Haga lag.

Dagen startet tidlig og tungt for Svima, 04.50 ringer vekkerklokken, på tide å stå opp, det må jobbes. Heldigvis kan det meste løses hjemmefra, så Svima tar seg en kaffekopp og slår på pc-en. Hjernen fungerer særdeles dårlig så tidlig om morgenen, men jobben blir gjort og alle er happy, men Svima er noe bekymret for hvordan resten av dagen skal gå. Det er viktig med nok energi når en skal løpe rundt i 90 minutter. Etter en tur inn på jobben og vell hjemme igjen kommer nok en smell for formen til Svima. Middagen i dag er valgt av en 3 åring, det ble pølser, bombe. Ikke bare en bombe at det ble valgt, men det gir ekstremt lite energi og legger seg som en bombe i magen. Og smeller gjør det, på dass, Svima får virkelig tømt seg, pølse er noe dritt.

Men av sted til Årnes kommer han seg og der venter resten av gjengen og det fantastiske garderobeanlegget til Årnes. For å bli tatt som en seriøs fotballklubb bør du kunne hat et garderobeanlegg som det går an å skifte i uten å være redd for å bli smittet av 40 forskjellige sykdommer. Hofsrud kom også ut fra toalettet med dørvrideren i hånden, lettere forskrekket, det var en edderkopp på størrelse med en 20 kroning der, den kunne spist en hund på kort tid.

Forskrekket ble også resten av Haga gjengen av hodeplagget til Hofsrud. Han hadde nylig sett filmen om Bjørn Borg og blitt inspirert. Han kom med pannebånd. Han mente selv det var både stilig og for å beskytte hodet sitt når han skulle heade ballen. Den forklaringen trodde ikke noen av medspillerne på, for det første header han ikke ballen. For det andre så har han ikke noe i hodet som trengs å beskyttes.




Lagoppstillingen var som vanlig kommet dagen i forveien. Det var ingen store overraskelser, men ihvertfall en liten. Årets spiller for snart et tiår siden Richard Imerslund, hadde kapret venstre back plassen fra Jonas som har vært strålende i år. Lagledelsen begrunnet det i treningsoppmøte og det gode inn hoppet til Richard sist. Det er et meget godt tegn at det er god konkurranse på det fleste plassene på laget, det er lenge siden sist.




Taktikken var omtrent det samme som sist, ingen store overraskelser eller genistreker denne gangen. Håkonsen mente også at vi hadde nok selvtillit, så det ble bare litt skryt. Gjør som vi gjorde i de gode periodene mot Varpe, så ville dette bli enkelt. Håkonsen hadde allikevel en liten vri i garderoben, han så nok at Haga gjengen hadde litt høye skuldre, så han startet en ny lek. "Finn lysbryteren og slå den på." Det var en forfjamset gjeng med høner som tittet opp i taket og forsøkte å finne lysbryteren, ingen så den, den var utenfor døren.



I garderoben fikk vi også beskjed om hvem som var dommer, det var den flotte karen som vi hadde gleden av å bli kjent med i Fenstad kampen. Da skulle han legge lista høyt, det gikk ikke så veldig bra, i dag hadde han lært og skulle legge lista enda høyere sa han, vi får se tenkte Svima. Bare han klarer å legge fra seg lista et eller annet sted, bør han være fornøyd. Svima hater dommere, men tenkte han skulle være snill i dag, han visste at han var Liverpool supporter og vi sparker ikke folk som ligger nede.



Oppvarmingen var i gang, det lå litt regn i luften, men det kom bare noen få dråper. Det var litt synd det ikke regnet litt mer, for kunstgressbanen var tørr, det gjør vondt å skli her tenkte Svima. Samtidig er det umulig å ikke sette inn en skli takling i løpet av kampen, vi får ta smerten senere. Smerter hadde også Rune, presset om å måtte møte på trening for å spille har krevd sitt første offer. Rune helten fra Varpe kampen må gi seg på oppvarmingen, det er tungt å bli voksen og litt dårlig trent (ikke stygt ment Rune). En som var glad for det var Stian som virkelig hadde savnet å spille sammen med Svima i midten bak, de var et fryktet radarpar tidligere, men litt dårlig treningsoppmøte på Stian og fantastisk form på Rune har ført til at Rune foretrekkes i midten.

Samtidig når Rune måtte melde avbud måtte en ny kaptein velges. Rune er flink til å kommunisere, han er den eneste som kommuniserer og er da en naturlig leder på banen. Når han nå kastet inn håndkle så Svima det som naturlig at han skulle ta over. Han er stjerna, godt likt, sjefen både i garderoben og på banen og oser trygghet, men neida, vi tar gjøken med pannebånd. Mulig de var snille fordi han har spilt på Årnes før, men det oser ikke autoritet av en nisse med pannebånd.

Så til kampen, hilserunden var over, Haga skulle ta avspark og en stor delegasjon fra den brune berme var på plass for å støtte laget. Kampen startet bra for Haga, noe vi har gjort i det siste. Ballen gikk fint fra spiller til spiller. Det virket som om gutta var i form, det var høy intensitet og løpsvilje, uten å skap det helt store de første minuttene. Dommeren hadde også høy intesitet, men litt lavere løpsvilje, han blåste og blåste, noen ganger på tøffe taklinger, andre ganger på tja, si det. Lista klarte han ikke å legge noe sted, men vi får la han holde på med det han driver med å konsentrere oss om kampen var Haga sin holdning.

Årnes var også halvfarlige innimellom, men de ble litt ensformige med lange baller opp på en target spiss som fikk vanskelige arbeidsforhold med to solide midtstoppere.

Så kom det noen store sjanser raskt. Flott kombinasjoner på midten og hos vingene førte til et nydelig innlegg til storscorer og superspiss Håkon, han hopper høyere enn oslo plaza, men får ikke nok kraft i headingen og ballen går utenfor.

Så bare noen strakser etter kommer det nesten en reprise, ballen blir slått inn på hodet til Håkon, som nok en gang er stor og sterk, men han klarer ikke å få ballen på mål.  Svima tenker litt bakerst, jeg tror jeg må få kjøpt et pannebånd til Håkon, det får bli en gave til neste kamp.

Så bølger det litt frem og tilbake på midtbanen igjen, men Haga er vassest og midtbanen gjør en strålende jobb i dag. Maestro Loddet får ballen til slutt, slår en nydelig ball i bakrom til Håkon. Denne gangen dukker han under ballen og får den på høyreslegga, det var en genistrek, BANG! ballen ligger i nota. 1-0 til Haga, hvem andre enn Håkon som målscorer og Loddet assist. De har fått så gode bånd i år, at en nesten skulle tro det var Loddet som var faren, men tviler litt, lite likheter ellers.

Så går det noen minutter til med kriging før Haga roper på straffe, det er tøffe dueller innenfor sekstenmeteren, men straffe blir det ikke. I stede spretter ballen til Erik som igjen finner Sebastian umarkert på bakre, han plasser ballen iskaldt i mål, 2-0.

Det svinger nå, Haga gutta er veldig fornøyd og supporterne hopper av glede på sidelinjen. Noe særlig mer skjer det ikke før pause og gutta går fornøyd bort til hjørnet sitt der Håkonsen og Jurs står klar med vann og tavle. De er fornøyd, det er stort sett veldig bra, bare hold dette nivået. samtdig prøv å slå ballen i beina på Håkon, da blir det mål!

Det var skumring på Årnes nå, en flott kveld.



2. omgang var i gang. Årnes gjorde et sjakktrekk i pausen som satte oss litt ut av spill. De flyttet Stian opp som spiss. Han var den eneste av Årnes spillerne som hadde både OK form og spillerforståelsen inne og kunne fint ha vært med å kjempe om en startplass på Haga. Haga forsvaret tilpasset seg greit, men måtte ta ut litt mer rom for å sikre seg mot farten i angrepet nå. Hele Haga laget ble litt mer passive nå og falt litt lenger ned på banen. Årnes hadde skjerpet seg litt og vi mistet litt overtaket. Samtidig slet de med å skape de store sjansene og det gjorde vi også. Omgangen ble også preget av ekstremt mye frispark, selv om kampen ikke var stykk, det var mer frispark enn spill, det ødela også en del av rytmen.

Hva skal en si, det var ikke stort å rapportere de første 35 minuttene av 2. omgang, det var frispark og mye kriging og dårlig spill. Så finner Jonas ut at han vil skape litt spenning. Vi har fått det til vane å gi bort et mål eller to, det gjorde vi også Mandag. Jonas er presset på venstre siden, i stede for å slå ballen ut til frispark eller corner, velger han å slå den til keeperen. Banen er tørr, spissen er rask og når ballen rett før den går ut. Fra spiss vinkel setter han ballen nede i stolperoten, 1-2.

Nervene pleier da å komme for Haga gutta, men det virket som vi tok det med fatning, kanskje har vi blitt vant til det. Årnes derimot fikk blod på tann å sendte alle mann i angrep uten at det ble de store sjansene til Årnes. Vi derimot kom til noen kjempesjanser, Håkon ble to ganger spilt fri igjennom, men traff først stolpe, før tverrliggeren stoppet han et par minutter senere, punkteringen kom ikke.

90 minutter var spilt og dommeren indikerte at han hadde lagt til 1 minutt. Haga benken så på mens Haga holdt ballen i laget i et minutt. Så kom Årnes, så kom Haga igjen, tiden gikk. Haga benken begynte å bli utålmodig og lurte på hvor lenge et minutt var, det kokte litt på benken og en kommentar fra benken førte til at det kokte over hos dommeren også. Han så simen stå der og løp bort som en rasende også for å få han til å holde kjeft. Simen er vell kanskje den snilleste og roligste mannen på benken og skvetter litt både bakover og i buksa, det var ikke meg sier han, men dommeren hveser bare tilbake på banen. Jeg prøver bare å hjelpe dere eller et eller annet babler han.

Noen minutter til går før han endelig bestemmer seg for at et minutt har gått. Han blåser av kampen og Haga gjengen har vunnet på Årnes.

De tilreisende fra den Brune berme blir takket for støtten og Haga gjengen tusler ned i garderoben igjen.



Wego slår på stortromma og Haga gutta roper ut i glede, men støynivået fører til at det drysser både støv og betong fra taket, så de må gi seg ganske raskt. Håkonsen har ranet kiosken og fått med seg kaffe kopper og vafler. Det er god stemning. Stemningen er god helt til svima kommer i dusjen og vannet renner nedover skinka, han skriker i smerte, et digert kjøttsår har oppstått etter noen dueller på kunstgresset. Samtidig verker det i andre setemuskelen p.g.a en muskelskade som aldri får hvilt seg bra. Enda godt jeg ikke er Homo tenker han, å bli tatt bakfra nå hadde vært et helvete.

Nok en god kamp, nå er det pause noen uker før vi avslutter vårsesongen hjemme. Da forventer vi fulle hus og stormende jubel.













Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar